Tilbake  Annies Gjestekro  Matsider  Historie  Kultur  Vindkraft  Adresser/kart  Diverse  Sidekart 
Veikro - mat - overnatting - catering
Matsider  Mat i gamle dager  Bacalao o.a.  'Baill'  Nordmøre  Midt-Norge  Smøla  Egg  Desserter  Kvæfjordkaka  Sjokolader  Luksusdrikker 
Krydder  Mineraler  Skjell  Fjæra  Potet/gulrot  Vitaminer  Dram  Kaffe  Bær  Kniver  Olivenolje  Apotekvarer  For skole-elever 

Vitaminer:    A       B       C       D       E       K

Hva er vitaminer?
Vitaminer er en gruppe livsviktige næringsstoffer. Vita betyr liv, og amin er et kjemisk navn på et stoff som man opprinnelig trodde fantes i alle vitaminer. Vitaminer har svært ulik kjemisk bygning og vidt forskjellige funksjoner i kroppen. Likevel er alle vitaminer organiske stoffer som må tilføres kroppen i små mengder for at cellene våre skal fungere normalt.

Hvilke vitaminer har vi?
Vi kan dele vitaminene inn i fettløselige og vannløselige. De fettløselige vitaminene er A, D, E og K. De vannløselige vitaminene er B-vitaminer som omfatter tiamin, riboflavin, niacin, B6 , B 12, pantotensyre og folsyre. I tillegg er vitamin C, også kalt askorbinsyre, et vannløselig vitamin. Det kan være nyttig å merke seg om et vitamin er fettløselig eller vannløselig. Det kan fortelle oss noe om i hvilke matvarer vi vil finne dem og om de tåler ulike tillagingsmåter. Vannløselige vitaminer blir f.eks. lettere vasket ut i kokevann enn fettløselige vitaminer. Fettløselige vitaminer finnes vesentlig i matvarer som inneholder en del fett. De fettløselige vitaminene kan lagres i kroppen og det daglige inntaket kan derfor variere mye uten at det får uheldige følger.

Hvorfor trenger vi vitaminer?
Dersom maten vi spiser er fattig på vitaminer kan det føre til mangelsykdommer over lang tid. Enkelte av mangelsykdommene for vitaminer har fått spesielle navn. Ved beriberi har man mangel på vitamin B1, som også kalles tiamin. Mangel på vitamin C kan gi sykdommen skjørbuk. I Norge er det fremdeles noen grupper som er utsatt for mangel på vitamin D og dette kan gi engelsk syke, rakitt, hos barn. Forøvrig er det sjelden at man får klare vitaminmangelsykdommer i Norge. Mindre vitaminmangel kan likevel føre til slapphet, nedsatt appetitt og økt tendens til infeksjonssykdommer. Det er derfor viktig at du passer på å få nok vitaminer gjennom kosten du spiser. De vitaminene som du lettest kan få lite av i norsk kosthold er vitamin A og D.

Vitamin A (Retinol)
Vitamin A (Retinol) finnes bare i matvarer som kommer fra dyr og er der oppløst i fettet. Det meste av vitamin A i kosten finnes i fet fisk, fiskelever, margarin og tran. I pattedyr og fisk lagres mye vitamin A i leveren, noe som gjør lever til en god vitamin-A kilde. Visse gule og røde fargestoffer som kalles karotener kan omdannes til vitamin A i tarmcellene våre. Dette finnes i mange typer frukt og grønnsaker, særlig i dem som har sterke farger. Gulrøtter er en spesielt viktig karotenkilde i vårt kosthold.
Vitamin A trenger du for å ha normal vekst av celler i kroppen og for å beskytte deg mot infeksjoner og kreft. Dessuten er A-vitamin viktig for fosterutvikling og fruktbarhet. Mangel på vitamin A kan føre til nattblindhet, slik at vi ser dårlig i tussmørket. Over lengre tid vil A-vitamin mangel føre til forandringer i hud og slimhinner som gjør at vi lettere kan få infeksjoner. Spesielt er øyets slimhinner utsatt for å bli svekket, og dette fører i mange u-land til blindhet. Hvert år blir ca. en halv million barn blinde på grunn av A-vitaminmangel i verden.
Vanlig dose er 1 mg daglig. Det er omtrent det du får i en skje med tran eller en middels stor gulrot. Fet fisk og margarin inneholder også en del vitamin A. For mye vitamin A kan føre til forgiftning og misdannelser hos fostere. 30 til 150 mg/dag over flere mnd eller 100 mg i en dose kan gi alvorlige forgiftninger. Det er ikke mulig å bli vitaminforgiftet ved å spise karoten.
Topp


B-vitamingruppen har 8 ulike vitaminer (alle er vannløselige)
Vitamin B1 (Tiamin) er nødvendig for forbrenning av karbohydrater og alkohol, og behovet avhenger av hvor mye karbohydrat vi spiser.  Finnes i mange matvarer, men mest i grovt brød, dvs Tiamin finnes mest i de ytre delene av korn.

Vitamin B2 (Riboflavin) er et gulgrønt fargestoff, og finnes i melk og melkeprodukter.  Riboflavin er viktig for kroppens forbrenningssystem.

Vitamin B6 (Pyridoksin) er først og fremst viktig i prosessen som bryter ned proteiner, sukker og fett. Vitaminet deltar også i produksjonen av viktige signalstoffer i hjernen. Gode kilder for vitamin B6 er hvete, poteter, gjær og kjøtt. Dagsbehovet for vitamin B6 er mellom 1,5 og 2 milligram. Behovet dekkes gjennom et normalt kosthold. Alkohol øker utskillelsen og senker opptaket av vitaminet. Symptomer på mangel kan være avflassing av hud, betennelse i munn og tunge, samt blodmangel.

Vitamin B12 (Kobalamin) finnes i animalske matvarer så som kjøtt, fisk og innmat. B12 er nødvendig for de røde blodlegemene.

Folsyre er et B-vitamin finnes i grønne grønnsaker som spinat, grønnkål, brokkoli og blomkål. Finnes også i leverpostei, grovt brød, bananer og appelsiner.

Niacin er et B-vitamin som er nødvendig i forbrenningen av aminosysrer, fettsyrer og sukker.  Niacin finnes i de fleste matvarer.  Finnes mest i kjøtt, fisk, innmat og kornvarer (grovt brød).  Mangel på Niacin kan føre til pellagra.

Pantotensyre er et B-vitamin. Pantotensyre er nødvendig når kroppen omdanner karbohydrater og fettsyrer til energi. Når kroppen bygger opp energilagre i form av karbohydrater og fettsyrer, er pantotensyre også viktig. Dannelsen av enkelte hormoner er også avhengig av pantotensyre. Kornprodukter, kjøtt, innmat, melk og grønnsaker er rike på pantotensyre. Pantotensyre finnes i store mengder i mange typer mat, og pantotensyremangel uvanlig. Det finnes ingen kjente mangelsykdommer.
Topp


Vitamin C (vannløselig)
Vitamin C (Ascorbinsyre) finnes finnes bare i friske plantematvarer. Frukt, bær, poteter og grønnsaker. Vitamin C blir lett ødelagt under matlagingen. Vitamin C (ascorbinsyre) er nødvendig for normal funksjon av cellene i slimhinnen, bindevevet og støttevevet. Også nødvenddig for blodårene og for at jernet skal suges opp i kroppen (opptaket av jern)
Topp


Vitamin D
Vitamin D (Kalsiferol) finnes i fiskefett (tran) og dannes i huden ved solbestråling. Vi kan få vitamin D gjennom kosten som fiskefett (tran), margarin (beriket med vitamin D) og melkeprodukter (beriket med vitamin D). Det er usikkert hvor mye D-vitamin som dannes ved solbestråling, men vi vet at denne prosessen er ganske effektiv. I Norge hvor vi går med klær på kroppen det meste av året og hvor det ikke er så mye sol, er vi avhengig av D-vitamin tilførsel gjennom maten vi spiser. D-vitamin lagres i kroppen i fettvev og muskelatur.
Vitamin D`s hovedfunksjon er å lette oppsugningen av kalsium eller kalk i tarmen. Ved mangel på vitamin D hos barn kan det oppstå rakitt som er det samme som engelsk syke. Leddene vil bli fortykket og knoklene myke fordi de ikke blir skikkelig forkalket. Lår og legger blir krumme når kroppsvekten belaster knoklene. I tillegg blir bekkenet trangt og brystkassen innsunket. Forandringene kan bli varige dersom man ikke oppdager mangel-sykdommen tidsnok. Hos voksne vil mangel på vitamin D føre til at knoklene taper kalsium og blir skjøre. Beinskjørhet hos eldre mennesker gjøre at knoklene lett brekker. Det gjelder særlig ryggvirvlene, lårhalsen og underarmsknoklene.
Vanlig dagdose er 10 mikrogram per dag. Dette kan du få ved en skje tran. Ellers finnes vitamin D i fet fisk, fiskelever og margarin. Ved tilførsel av store doser vitamin D kan man få en forgiftning med oppkast og dårlig matlyst. I tillegg kan det bli forkalkninger av indre organer dersom D-vitamin tilførselen er for stor over lang tid. Det går ikke an å bli D-vitaminforgiftet ved soling.
Topp


Vitamin E
Vitamin E motvirker harskning og finnes i planter, spesielt i havre. Den mest kjente funksjonen til vitamin E er knyttet til dets egenskap som antioksidant. Antioksidanter uskadeliggjør frie radikaler, stoffer som kan skade kroppens celler, proteiner og arvestoff. Frie radikaler er blant annet knyttet til utviklingen av kreft og hjerte- og karsykdommer. Mye tyder også på at frie radikaler bidrar i aldringsprosessen.
Undersøker om økt tilskudd av vitamin E har evnen til å forebygge ulike sykdommer, men disse har ennå ikke gitt noen entydig konklusjon.
Vitamin E øker kroppens utnyttelse av vitamin A og har trolig også betydning i dannelsen av kjønnshormoner.
Hvetekimolje og andre vegetabilske oljer er rike på vitamin E. Nøtter, egg og helkornprodukter er også gode E-vitaminkilder.
Dagsbehovet for vitamin E er ca. 8-10 mg.
E-vitaminmangel forekommer først og fremst hos for tidlig fødte barn og hos personer med sykdom som gir dårlig opptak fra tarmen. Mangelen kan føre til muskelsvakhet og nedsatt smerte- og berøringsfølelse.
Mange forskere tror at mangel på vitamin E kan føre til at personer som er disponert for Alzheimers sykdom, utvikler denne sykdommen raskere.
Faren for bivirkninger som følge av høye doser E-vitamin er liten. Enkelte kan bli plaget med luft i magen, kvalme og diaré. Mye vitamin E kan i tillegg øke effekten av det blodfortynnende middel.
Vitamin E kan kjøpes som tabletter i ulike styrker. Multivitamin-tilskudd inneholder anbefalt døgndose av vitamin E.
Topp


Vitamin K
Vitamin K blir laget av bakterier i tarmen. Vi trenger derfor ikke K-vitaminer i kosten. De er nødvendig for dannelsen av faktorene som starter blodlevringen (koagulasjonen). Kroppen er derfor avhengig av vitamin K for raskt å kunne stanse blødninger. Store mengder vitamin K produseres av bakteriene i tarmen. Grønne planter inneholder i tillegg mye vitamin K.
Anbefalt daglig tilførsel av vitamin K er 50 mikrogram. En stor andel av vitamin K-behovet dekkes av bakteriene i tarmen, så mengden vitamin K som må tilføres kroppen vil øke ved f.eks. bruk av antibiotika.
Mangel på vitamin K fører til økt blødningstendens. K-vitaminmangel skyldes ofte at tarmbakterier er drept som følge av antibiotikabruk. Stort inntak av vitamin A og vitamin E kan også føre til vitamin K-mangel. Spedbarn kan ha vitamin K-mangel, fordi de ennå ikke har fått tarmbakterier til å produsere nok vitamin K. De får derfor ofte tilført vitamin K på sykehuset.
Vitamin K gir ikke bivirkninger, selv i svært høye doser.
Blodfortynnende middel virker ved å hemme effektene til vitamin K.

Topp