Tilbake  Annies Gjestekro  Matsider  Historie  Kultur  Vindkraft  Adresser/kart  Diverse  Sidekart 
Veikro - mat - overnatting - catering
Vindkraft  Vindparken  Byggetrinn  Pressemeldinger  Intervju  Direktoratet  Meniger  Hydrogen  Bilder fra parken 2 
Vindtabell  Se kart  Generatoren  Kongeprogram  spec. 2MW gen.  (Du kan også bla med piltastene...)

Smøla, 5. september 2002. En av Europas største vindparker ble åpnet av kong Harald på Smøla i Møre og Romsdal i dag. De 20 vindmøllene vil produsere 120 GWh per år, som tilsvarer behovet til om lag 6.000 husstander. Smøla vindpark er resultat av en betydelig satsing i Statkraft på å ta i bruk nye fornybare og miljøvennlige energiløsninger, sier konsernsjef i Statkraft, Bård Mikkelsen.
Smøla vindpark er et viktig skritt i riktig retning for å nå myndighetenes ambisjoner om å realisere 3 TWh vindkraft innen 2010. Statkraft har kompetanse og vilje til å gå videre med de prosjektene vi er tildelt konsesjon for, men det er også opp til myndighetene om vi skal videreføre satsingen på vindkraft, sier Mikkelsen.

Smøla vindpark er planlagt i to byggetrinn. Andre byggetrinn vil gi vindparken ytterligere inntil 55 møller og en samlet installert effekt på ca 150 MW, tilsvarende ca 450 GWh i året. Dette vil dekke elektrisitetsbehovet til rundt 20.000 husstander. Men med dagens markedspriser er vindkraftutbygging lite lønnsomt hvis ikke myndighetene legger forholdene til rette gjennom forutsigbare støtteordninger.

Statkraft har lagt ned et betydelig arbeid med etablering av vindkraft i Norge, og er tildelt konsesjoner for bygging av 200 MW på Smøla og Hitra, tilsvarende en kraftproduksjon på ca 600 GWh. Utover disse prosjektene arbeider selskapet med planer tilsvarende ca 2,5 TWh. Per i dag er det ikke avklart om byggetrinn 2 på Smøla kan realiseres. Finansieringen er blitt usikker etter at Enova i vår signaliserte mindre støtte til vindkraftprosjekter. Andre prosjekter er også blitt usikre grunnet innsigelser fra Forsvaret, sier Mikkelsen.

Første spadestikk til vindparken på Smøla ble gjort for 11 måneder siden etter at endelig konsesjon var gitt. Det har tatt fem år å realisere prosjektet. Smøla kommune og fylkestinget i Møre og Romsdal har gitt sin støtte gjennom enstemmige vedtak. Miljøorganisasjonene Bellona og Natur og Ungdom har også gitt sin tilslutning. Kommunen, grunneierne og befolkningen på Smøla har deltatt aktivt med råd og tilrettelegging under planleggingen. 80 % av Smølaværingene støtter utbyggingen.
Vindkraft er en ren og fornybar energiform som ikke medfører utslipp av klimagasser eller andre forurensende stoffer. I lys av nasjonale og internasjonale målsettinger om at en større del av energiproduksjonen bør komme fra rene bærekraftige energiformer, har Norge nå muligheten til å gi et viktig bidrag ved å satse på blant annet vindkraft i årene fremover, sier Bård Mikkelsen.

"Dette er det første steget i Norsk vindkraftproduksjon", sa Statkrafts konsernsjef Bård Mikkelsen da han møtte pressen under den offisielle åpningen av Norges første vindmøllepark på Smøla torsdag 5.september 2002.
De til sammen 20 møllene på Smøla har en kapasitet på 120 GWh per år, tilsvarende forbruket til rundt 6.000 norske husstander. Et første skritt, og et lite stykke på vei for Statkraft mot sitt mål om en vindmølleproduksjon på 2 TWh innen 2010.
Byggetrinn 1 på Smøla har kommet opp i en totalkostnad på 320-330 millioner kroner, hvorav rundt 25 prosent har kommet i form av investeringsstøtte og anlegget betaler kun halv el-avgift til staten. Med disse støtteordningene gir prosjektet en "fornuftig lønnsomhet" for Statkraft.
Nå er spørsmålet hva og hvem som skal bidra til å finansiere byggetrinn 2 på Smøla og de andre planlagte vindmølleprosjektene som skal bidra til at Statkraft når sitt produksjonsmål i 2010.
Mikkelsen er optimistisk. Til tross for negative signaler fra ENOVA om at det ikke vil være mulig å gi økonomisk støtte til alle de planlagte vindmølleprosjektene i Norge, tror Mikkelsen at målsettingen vil nås.
"Norge har nå heiset flagget høyt når det gjelder fornybar energi, og jeg tror den politiske viljen vil omsettes i virkemidler. Vi har evnen til å sette dette ut i praksis, derfor tror jeg vi vil nå våre mål", sier Mikkelsen.
Hvilke tiltak som skal bidra i den videre finansieringen av vindmølleparkene i Norge er ennå ikke avklart, men ifølge Statkraftledelsen er mulighetene mange, som blant annet finansiering gjennom grønne sertifikater, investerningsstøtte, og eller former for skattelettelse.

Topp