Tilbake  Annies Gjestekro  Matsider  Historie  Kultur  Vindkraft  Adresser/kart  Diverse  Sidekart 

  Veikro - mat - overnatting - catering
Vindkraft  Vindparken  Byggetrinn  Pressemeldinger  Adressa  Intervju  Direktoratet  Meniger  Hydrogen  Bilder fra parken 
Vindtabell  Se kart  Generatoren  Kongeprogram  spec. 2MW gen.

Midt-Norge i vinden (2003)

Kysten av Midt-Norge, fra Smøla i sør til Vikna i nord, kan bli vindmøllenes Mekka. Om få år kan hundrevis av enorme vindmøller dekke deler av Trøndelagskysten. Over sju milliarder kroner skal investeres de nærmeste fem årene, og Midt-Norge alene vil kunne dekke opp regjeringens planer om vindkraft for hele landet innen 2010.


Ved siden av Finnmark og Nord-Troms vil Midt-Norge bli landets senter for vindenergi. Så langt har, med noen få unntak, de fleste jublet for at Norge kan ta i bruk en ny forurensningsfri energibærer som i tillegg er fornybar. Protestene så langt har vært få og spedte. Det spørs hvordan reaksjonene blir når vindmøllene etter hvert vil prege viktige deler av det midt-norske kystlandskapet.


1 mølle = 500 husstander

Det er ikke småtterier som nå skal installeres på knauser og fjellrygger langs kysten. Dagens vindmøller som kan produsere opp til tre megawatt (MW), nok elektrisk kraft til å dekke omlag 500 husstander med normalt årsforbruk av strøm, rager 90 meter i været, og har propellblad på størrelse med lengden av en halv fotballbane. Når det blir titall av dem - samlet på ett sted, slik det blir i de store vindmølleparkene - vil midt-norske vindmøller om få år bli et svært markert trekk i landskapsbildet. Det vil ikke komme som noen overraskelse om reaksjonene da blir noe annerledes enn de er i dag, da det stort sett er lutter velvilje for å ta i bruk vindkraften i Norge.


Hittil har protestene bare kommet fra noen ornitologer som protesterte mot vindparken på Smøla, og på Vikna og Hundhammerfjellet i Nærøy har reindriftsnæringen protestert. Ellers har bare en og annen hytteeier, som mener utsikten blir forstyrret, vært negativ til utviklingen.

Sent, men godt?

Norge kommer sent, men vi kommer forhåpentlig sterkt i utviklingen av vindkraft som av mange energieksperter blir sett på som den nye, store energibæreren sammen med solenergi inntil hydrogensamfunnet overtar om 15-20 år. I Danmark og Tyskland er det de siste 20 årene blitt bygd ut en betydelig kraftproduksjon basert på store, statlige subsidier. Nå kommer land som Spania og Norge etter. I Danmark har også vindkraften skapt en ny, stor industri for produksjon av vindmøller og alt det utstyret som trengs.



Når Midt-Norge og Finnmark peker seg ut som Norges vindland, er det selvsagt fordi det blåser mye og kraftig. En kartlegging langs kysten har vist at de største vindressursene finnes i disse områdene. Vindmøllene kommer også i mindre grad i konflikt med eksisterende bebyggelse på Trøndelagskysten. Og her er det - i motsetning til Finnmark - et godt utbygd kraftoverføringsnett. Likevel vil de nye vindmølleparkene føre at det må bygges en god del nye kraftlinjer fra vindmølleparkene og fram til de store overføringslinjene.

Mange prosjekt

Landets første store vindmøllepark ble åpnet av Kong Harald på Smøla i september i fjor. I dag snurrer det 20 vindmøller der. På ettersommeren starter utbyggingen av vindmølleparken på Hitra og forskningsprosjektet på Valsneset i Bjugn. Neste år er det flere store prosjekter som kommer i gang. Det gjelder neste trinn på Smøla og Hundhammerfjellet i Nærøy. Blir alle planer gjennomført, vil vi ha seks store og en mindre vindmøllepark i Midt-Norge som produserer 2,8 terawattimer (TWh) elektrisk kraft om fire-fem år. Da er nesten hele regjeringens mål om 3 TWh vindkraft innen 2010 innfridd av trøndere og nordmøringer alene. Til sammenligning er dette halvparten av den kraften et gasskraftverk på Skogn var tenkt å produsere. Det er nok strøm til nesten 150 000 husstander, eller nok til å dekke en by på Oslos størrelse!



Vedlikehold

Vindkraftproduksjon i seg selv vil ikke gi mange nye arbeidsplasser fordi vindmøllene stort sett vil passe seg selv, men noen arbeidsplasser blir det til overvåkning og vedlikehold. I anleggsperioden vil det imidlertid bli betydelig aktivitet, ikke minst for den tradisjonelle entreprenørbransjen.



Kilde: Adressa 3.juli 2003

Fakta


SMØLA
Landets første skikkelige vindmøllepark med 20 vindmøller. Ble satt opp i fjor sommer, og offisielt åpnet av Kong Harald i september. Utbygger er Statkraft, og prosjektet finansieres sammen med et nederlandsk kraftselskap ved bruk av såkalte grønne sertifikater. Det vil si at det nederlandske selskapet kjøper vindkraft fra Norge for å kunne oppfylle myndighetenes krav om at en viss andel av den strømmen som produseres, må komme fra fornybare energikilder.
Neste byggetrinn blir på mellom 37 og 55 vindmøller, avhengig av om det skal bygges vindmøller med en produksjon på 2 eller 3 Megawatt (MW), og starter etter planen neste år. Investeringer i første byggetinn på 330 millioner, mens andre byggetrinn vil koste rundt 700 millioner kroner. Total årlig produksjon på 450 gigawatt-timer, og installert effekt på 150 MW. Nok strøm til å dekke forbruket hos vel 20.000 husstander.

HITRA
Statkrafts nye prosjekt som ble vedtatt utbygd så sent som på tirsdag. Det skal bygges 25 vindmøller på Eldsfjellet i den østlige delen av øya. Også her er det nederlandske selskapet med på eiersiden gjennom grønne sertifikater. Byggearbeidene skal ta til på ettersommeren, og produksjonen skal starte høsten 2004.
Utbyggingen av Hitra Vindpark vil koste nær en halv milliard kroner, og det skal installeres møller med en effekt på drøye 2 MW. Produksjonen blir på om lag 159 GWh i år som er nok til å dekke kraftbehovet hos 7500 husstander. Hitra Vindpark har ikke møtt noen form for motstand så langt.

FRØYA
Her er det Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk (NTE) sammen med TrønderEnergi som utreder prosjektet. Planene har ikke kommet så langt ennå at det er søkt om konsesjon, men prosjektet er meldt inn til NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat). Vindparken skal plasseres midt på Frøya, og det skal bygges 78 vindmøller som skal kunne produsere opp til 650 GWh strøm i året. Det er nesten ti ganger så mye elektrisk kraft som det folk i Frøya kommune bruker i dag.
Utbyggingen vil koste 1,8 milliarder kroner, og blir det nest største prosjektet i Midt-Norge. Det er ventet at hele planen for Frøya Vindpark blir presentert etter sommerferien. Samtidig vil også konsesjonssøknaden bli sendt. Endelig tillatelse til bygging vil neppe foreligge før tidligst ved årsskiftet 2005-2006. På Frøya er det en voksende motstand mot planene.

BJUGN
Dette er den klart minste parken der det er gitt konsesjon til tre vindmøller. Ett av prosjektene er et rent forskningsprosjekt som blant andre Sintef og NTNU står bak. I tillegg har Trønder-Energi fått konsesjon for å bygge to vindmøller til, hver med en effekt på 2,5 MW som synes å være en standard størrelse på dagens vindmøller. Trønder-Energi har også planer om å søke omkonsesjon for noen flere vindmøller i samme området senere. Byggingen av forskningsmøllen starter på ettersommeren, mens TrønderEnergi neppe setter i gang sitt prosjekt før tidligst neste sommer.

ÅFJORD
Her er det Hydro Energi som er utbygger. De vil bygge 33 vindmøller på Harbakfjellet ved Stokksund. Det skal bygges turbiner med to-tre MW installert effekt, og det er forventet en årsproduksjon på om lag 235 GWh. Det gir strøm nok til om lag 11 000 husstander, eller nok strøm til å forsyne hele Fosen med elektrisk kraft.
Hydro sendte inn sin konsesjonssøknad i mars, og en avgjørelse fra NVE (Norges vassdrags- og elektrisitetsdirektorat) vil neppe foreligge før henimot jul. Blir beslutningen anket, vil en endelig avgjørelse neppe være klar før neste sommer. Hydro Energi skal investere nærmere 700 millioner kroner i prosjektet, og det er ventet at byggetiden blir halvannet år. Går alt etter planen, er det mulig byggearbeidene kan starte andre halvår neste år. Så langt er det ikke registrert motstand mot planene av betydning.

ROAN
TrønderEnergi vil bygge mellom 10 og 25 vindmøller på Bessakerfjellet i Roan. Antallet er ikke avgjort ennå, men det avhenger av om de velger å satse på vindmøller med 2 eller 3 MW effekt. Desto større møller, desto færre blir det av dem. Konsesjon ble sendt til NVE i mai, og det er ventet avgjørelse rundt årsskiftet. Blir begge prosjekter vedtatt av myndighetene, kan utbyggingen i Åfjord og Roan skje noenlunde parallelt, dvs. siste halvår i 2004. Det største alternativet med 25 møller vil gi en årsproduksjon på 150 GWh, og det er nok strøm til drøye 7000 husstander. Trønder-Energi har planer om å investere nærmere 400 millioner kroner i prosjektet.

NÆRØY
På Hundhammerfjellet i Nærøy er utbyggingen alt i gang. Fjellet ligger på halvøya mellom Foldafjorden og Arnøyfjorden. Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk (NTE) bygde alt i 1998 en vindmølle med en effekt på 1,68 megawatt (MW) på Hundhammerfjellet, og i vår ble en av verdens største vindmøller satt opp. Dette er et forskningsprosjekt sammen med selskapet ScanWind, og som har en ytelse på 3 MW. Ytterligere en forskningsmølle skal bygges i løpet av neste år, før det tas en endelig beslutning om bygging av 13 vindmøller basert på ScanWinds teknologi.
Det er gitt konsesjon til Hundhammerfjellet, og NTE skal investere en halv milliard kroner i prosjektet som vil produsere opp til 45 MW, og en årsproduksjon på bortimot 160 GWh, avhengig av hvilken størrelser på vindmøllene som velges. Det betyr strøm nok til 8000 husstander, eller mer enn det bor folk i hele Ytre Namdal.

VIKNA
NTE bygde den første vindmølleparken i landet på Husfjellet ved Garstad. Fra 1991 til 1993 ble det satt opp fem mindre vindmøller som har en samlet produksjon på snaue én megawatt. Dette prosjektet har NTE brukt til å sikre seg driftserfaring fra vindkraft. Før jul søkte NTE om konsesjon for det hittil største vindkraftprosjektet i landet, en vindmøllepark med 83 vindmøller på Ytre Vikna som ligger på den vestlige siden av Langsundet som deler Vikna i to. Produksjonen blir på hele 870 GWh, og det er nok kraft til 43 000 husstander, eller en by på Trondheims størrelse. Det er ventet at konsesjonssøknaden avgjøres i løpet av året. NTE vil først avklare driftserfaringene fra vindmøllene på Hundhammerfjellet før de bestemer seg for hvilken teknologi de skal velge, men de er innstilt på å satse på ScanWind-møllene hvis de holder mål. Ikke minst fordi NTE også eier 85 prosent av aksjene i ScanWind. Reindriftsnæringen har protestert mot begge de to vindkraftprosjektene i Nord-Trøndelag.