Tilbake  Annies Gjestekro  Matsider  Historie  Kultur  Vindkraft  Adresser/kart  Diverse  Sidekart 
Vindkraft  Vindparken  Byggetrinn  Pressemeldinger  Adressa  Intervju  Direktoratet  Meniger  Hydrogen  Bilder fra parken 
Vindtabell  Se kart  Generatoren  Kongeprogram  spec. 2MW gen. 
Veikro - mat - overnatting - catering

Sommeren 2005
Vindmølleparken er nå på det nærmeste ferdig. Parken er Norges største og består av 68 vindmøller. Årlig produksjon ca. 450 GWh. (Smøla-vinden gir nesten en halv milliard kroner pr år)
Det tilsvarer årsforbruket (20kWh) til 22500 eneboliger.
Politisk målsetting er 2TWh fra vindkraft (100.000 eneboliger (husstander)) innen 2010, dvs at vindparken på Smøla leverer ca 15% av dette.

  Satelittfoto


Statkraft bygger flere vindmøller på Smøla
7. oktober 2003. Én av Europas største vindparker etableres. Smøla vindpark i Møre og Romsdal blir utvidet med inntil 55 vindmøller. Vindparken blir én av de største i Europa og får dermed inntil 75 vindmøller med en samlet installert effekt på ca 150 MW. Dette tilsvarer en årsproduksjon på ca 450 GWh, eller elektrisitetsbehovet til rundt 20.000 husstander.

Statkraft og Nuon i samarbeid
November 2002. Statkraft SF og nederlandske Nuon har inngått et samarbeid som innebærer en videre vindkraftutbygging på Smøla. Avtalen er todelt. For det første skal Nuon kjøpe de grønne sertifikatene som utstedes i tilknytning til de to planlagte vindparkene. For det andre kan Nuon gå inn som en fremtidig minoritetseier. Verdien av de grønne sertifikatene, i tillegg til en forventet investeringsstøtte fra Enova, betyr at Statkraft kan realisere en videre utbygging på Smøla.

Egne selskaper
Statkraft har allerede fått konsesjon til videre vindkraftutbygging på Smøla (byggetrinn 2) samt på Hitra. Samarbeidsavtalene med Nuon gjør det nå mulig å realisere en eventuell videre utbygging.  For å ta hånd om samarbeidet etableres det egne selskaper for hvert av prosjektene: Smøla Vind 1 AS, Smøla Vind 2 AS og Hitra Vindpark AS. Kraften fra selskapene skal selges på el-børsen Nord Pool. Målsettingen er å sette Hitra vindpark (56 MW) i drift sommeren 2004, og Smøla trinn 2 (104 MW) sommeren 2005. Samlede byggekostnader, inklusive Smøla trinn 1, er beregnet til ca NOK 1,5 mrd.

Elektrisitet til 30.000 husstander
Fullt utbygd vil vindparkene på Smøla og Hitra ha en årlig produksjonskapasitet på ca 600 GWh. Vindparkene vil til sammen dekke elektrisitetsbehovet til rundt 30 000 husstander.

Økt etterspørsel etter miljøvennlig energi
I det europeiske kraftmarkedet utstedes det i dag grønne sertifikater i forbindelse med miljøvennlig produksjon av elektrisitet, såkalt "grønn el". I enkelte land, som for eksempel Nederland, er det etablert statlige incentiver til kraftleverandørene om å inkludere "grønn el"  i sine leveranser til forbrukerne. De grønne sertifikatene er dokumentasjonen på den miljøvennlige energien.

Nuon
Nuon er et nederlandsk distribusjonsselskap innen fornybar energi i Europa og har ca. 9500 ansatte. Nuon hadde i 2001 en omsetning på 4,5 milliarder euro.

Statkraft
Statkraft er nest størst innen fornybar energi og er representert på kontinentet gjennom heleide datterselskaper. Selskapene har handlet med grønne sertifikater i det europeiske markedet siden 1999.

Norge satser sterkere
08.09.2002. Regjeringen vil bruke over 5 milliarder kroner på alternativ energi fram til 2010.
Norges første vindpark på Smøla skal produsere strøm tilsvarende det 20.000 norske husstander bruker.
Samtidig må folk forberede seg på høyere strømpriser i årene framover.
Dette er nødvendig for at byggingen av for eksempel vindmøller skal lønne seg, sier olje- og energiminster Einar Steensnæs.
Det vil det trolig bli satt av 500 millioner kroner til alternative enegikilder i forslaget til nytt statsbudsjett.
Innne 2010 ønsker regjeringen å tidoble denne satsingen.

Vindenergi på Smøla
Langs norskekysten og i de norske fjellområdene er det gode vindforhold. Gjennomsnittlig vindhastighet over året er mange steder mellom 6 og 8 m/s i 10 meters høyde over bakken. Effekten i vinden øker proposjonalt med vindhastigheten i tredje potens. En årlig middelvind på 6,5 m/s tilsvarer et energiinnhold på omkring 3000 kWh/m²/år. I praksis klarer et vindkraftverk å omforme ca. 40% av denne energien til elektrisk energi.
Til elektrisitetsproduksjon i stor skala er vindenergi i dag den billigste av de nye fornybare energikildene. På verdensbasis er det bruken av vindenergi som øker raskest ikke bare av de fornybare energikildene, men av alle typer energikilder.

Vindmøller har vært benyttet i lang tid. Første kjente bruk av vindmølle er i Afganistan i det syvende århundre, men trolig var Kina og Persia minst like tidlig ute. Vindkraftindustrien har lenge solgt kommersielle vindkraftverk. Det er utviklet ulike turbintyper, styresystemer og utrustning for kraftproduksjon. I dag har alle kommersielt tilgjengelige vindkraftverk for elproduksjon horisontal aksel.

Det er store variasjoner i antatt nyttbart potensiale i de forskjellige nordiske landene. Danmark planlegger å dekke 10 % av landets energibehov med vindmøller.

Det lønner seg å samle flere vindmøller i en vindpark. Utnyttelse av vindkraft medfører ingen utslipp til jord, luft eller vann, men vindturbinene genererer en viss mengde støy. Vindturbiner vil alltid utgjøre et synlig inngrep i landskapet. Arealer til fundament, oppstillingsplasser og veier utgjør ca. 1-2% av det totale arealet. Det øvrige arealet mellom turbinene kan i stor grad brukes til andre formål. Det må også tas hensyn til friluftsliv, fugl og annen fauna ved oppsetning av en vindmøllepark. Etablering av et vindkraftverk vil som all annen etablering av kraftverk, også kunne føre med seg bygging av nye kraftlinjer.

Smøla blir et sentrum for norsk alternativ energi
Vindmølle Smøla

I statsråd fredag 7.september 2001 ble det avgjort at Statkraft skal få bygge 75 vindmøller på Smøla.

Første byggetrinn: 20 vindmøller, a ca 2 megawatt (ca 2700 hk). Teoretisk effekt tilsammen 40 megawatt (54.000 hk). Oppstart planlagt høsten 2001. Statkraft sier disse vil stå ferdige april-august 2002. Det skal bygges 30 km vei inn til områdene. Hvert fundament krever ca 150 m3 betong. Det skal også bygges nye kraftlinjer, transformatorstasjoner, service-bygg og lagerbygg. Det er den nyeste generasjon vind-turbiner som skal tas i bruk.

Andre byggetrinn: 55 vindmøller, a ca 2 megawatt (ca 2700 hk). Teoretisk effekt tilsammen 110 megawatt (150.000 hk). Oppstart minst 12 måneder etter første byggetrinn.

Ferdig vil det stå 75 vindmøller, og disse vil ha en effekt på tilsammen 150 megawatt (204.000 hk). Dette vil tilsvare energien 225 GWh med 3000 driftstimer pr år. Totalt skal det investeres ca 1.5 milliard kroner på Smøla de nærmeste årene. Avtalen mellom Statkraft og Smøla kommune vil gi kommunen 9.5 millioner kroner i et engangsbeløp, og ca 5 millioner kroner i årlig eiendomsskatt.

Vindmålinger foretatt i området viser en gjennomsnittlig vindhastighet på 7,8 m/s (28 km/h) i 50 meters høyde.
Produsert energi vil med disse målinger og vindmøller a 2 MW merke-effekt i drift vil max teoretisk ligge på ca 8,76 GWh pr år (8760 timer i året) pr vindmølle. Antall produksjonstimer pr år ligger imidlertid lavere, ca 6000 timer?. Produsert enerig blir da 7,2 GWh pr vindmølle. Dette tilsvarer 360 husholdninger a 20.000kWh pr år pr vindmølle!
Det er grunn til å tro at 60% av merke-effekt og 6000 produksjonstimer er mest sannsynlig og vi får dette regnestykket:
2MW x 60% x 6000h x 75vindmøller = 540 GWh produsert energi! (10 m/s vind og 6000 timer i året). Dette tilsvarer 27.000 husholdninger a 20.000kWh pr år!

10 m/s = frisk bris
Med 10 m/s vind og merke-effekt 2 megawatt blir effekten 1,2 megawatt pr vindmølle
Vindmøllene stoppes ved vind over 25 m/s (full storm).

6000 timer

Med 60% av merke-effekten og brukstid 6000 timer pr år blir produsert energi 540 GWh pr år
Dette tilsvarer 27.000 husholdninger a 20.000kWh pr år!

Investeringene er kostnadsberegnet til vel én milliard kroner. Vindparken vil legge beslag på et område på om lag 18 kvadratkilometer.

Se kart

Andre meninger
Vindturbiner på Smøla og andre steder vil bli upålitelige. I vinterværsituasjoner med høyt lufttrykk og lav temperatur vil det være lite vind. Vindturbinene vil da bidra lite til kraftproduksjonen når kraftbehovet er størst.
(TU november 2001)

Utbyggingsplanene til Statkraft
Vindparken bygges sørøst for Dyrnes. Området ligger i et flatt og åpent terreng 10-40 meter over havet. Vindmøllene plasseres langs høydedrag i terrenget. Vindparken bygges ut i to trinn.
Første byggetrinn blir 20 vindmøller plassert i to rekker.
Andre byggetrinn blir 55 vindmøller i fire rekker.
Parken skal stå ferdig i 2004.
Innbyrdes avstand mellom vindmøllene i hver rekke varierer mellom 240 og 350 meter. Avstanden mellom rekkene er fra 700 til 1000 m. Det blir veiforbindelse fram til alle vindmøllene. Adkomster til vindparken blir fra riksveg 669 ved Litlnesvatnet og ved Fuglvågen.
Det vil bli lagt jordkabler i veiene fra vindmøllene til en transformatorstasjon plassert sentralt i vindparken sør for Gammeldamstua. Transformatorstasjonen skal kombineres med et servicebygg for vindkraftverket.
Fra transformatorstasjonen skal det bygges en ny 132 kV kraftledning parallelt med eksisterende vei framt il Rangnes vest for Straumen, der den kobles inn på eksisterende ledning. Ved andre byggetrinn vil det bli bygget en ny luftledning, jordkabel og sjøkabel videre fra Rangnes til Nordheim transformatorstasjon på Tustna. Fra Hestøya over Hestøysundet, Kuli og Edøy rives eksisterende ledninger.

Hvorfor er Smøla interessant?
Et grunnleggende krav er sterke og stabile vinder.
Det legges vekt på å holde avstand til bosetning. Det er også viktig med lett adkomst og nærhet til eksisterende kraftledningsnett med ledig overføringskapasitet. Disse kravene fyller den aktuelle lokaliteten i Smøla kommune.
Ved tilpassing av planene har det vært mulig å unngå direkte konflikt med foreslåtte verneområder. Negative miljøvirkninger er målt opp mot positiv samfunnsnytte. Derfor vil Statkraft bygge en vindpark på Smøla.

Forhistorien Vindkraft på Smøla. (Statkraft fikk konsesjon for sine 150MW)
Storskala vindkraftutbygging på Smøla? Med sitt flate og åpne terreng er Smøla godt egnet for vindkraftverk viser vindmålinger, og flere store energiaktører ønsker å etablere større vindkraftverk på Smøla. Det finnes i dag 18 vindmøller i Norge. På Hammarøya på Smøla, like ved Veidholmen ble det reist ei vindmølle på 300 kW i 1989.

Vindkraft er en av framtidens energikilder. Sammen med annen fornybar energi, har Norge unike muligheter for å kunne utnytte dette maksimalt. Flere land bygger nå ut vindkraft som alternativ til økende energiforbruk. Utviklingen av nye mer effektive vindturbiner foregår kontinuerlig. Det leveres varierende størrelser og etter det behov man har i områdene. Enhver utbygging må foretas på en varsom måte, slik at fugleliv og dyreliv rekker å tilpasse seg sine nye naboer. Saktegående vindturbiner passer derfor der slike saker prioriteres.

Høyden opp til senter av rotoren blir ca 70 meter ...
Høyde ca 70 m
Det to etasjer høye motorhuset og generatoren ...
To etg høyt generatorhus



Vindturbinene er dimensjonert for å tåle store påkjenninger, og utnytter vindforholdene maksimalt. Store saktegående vindturbiner produserer strøm i området mellom 3-25 m/s (6-49 knots eller 10-90 km/t) vindstyrke. Et datastyrt program vil stoppe turbinen når vindstyrken er over 25 m/s (49 knots eller 90 km/t), og starte den når vindstyrken kommer ned igjen. Den økonomiske levetiden for en slik turbin regnes å være 20-25 år.

Smøla kommunestyre fastsatte prioritering ved utbygging og planlegging av de største feltene kommunen: (1) Statkraft 150MW, (2) Statoil-Hydro-Neas 60MW, (3) Ørntua Vindkraft AS 50MW.

Statkraft fikk konsesjon for sine 150MW. Statkraft kunngjorde samtidig at en eventuell utbygging var under betingelse av at de fikk et ekstraordinært statstilskudd på 500 millioner kroner. Neas/Hydro/Statoil fikk ikke sin søknad om ca. 60MW innvilget. Ørntua Vindkraft AS fikk ikke sin søknad om ca. 50MW innvilget.

Det hevdes at andre selskaper har liten mulighet for å oppnå konsesjoner der Statskraft er en av søkerne.

Norsk Ornitologisk Forening reiser spørsmål om håndteringen, og om Smølaprosjektets rolle i utredninger angående uavklarte miljøspørsmål. Dette gjelder stort sett plassering av de store anleggene.



Spørsmål og svar
Hvilke land har erfaring med vindkraft?
Danmark har verdens største vindkraftindustri og produserer mest vindkraft. I Danmark er det i dag ca. 5600 vindmøller, for det meste 600-750 MW møller.

Støyer vindmøller?
Erfaringene fra de møller som er i bruk i dag tilsier at møller støyer lite. På 200 meters avstand overdøves støyen av sus fra trær og busker. Det er vanskelig å si hvordan dette vil virke på Smøla med særdeles store og mange møller hvor det ikke finnes trær og busker.

Kan vindmøller dekke et vesentlig el-behov?
75 vindmøller vil gi ca 540GWh pr år. Dette tilsvarer 27.000 husholdninger a 20.000kWh pr år! I Danmark planlegges vindmølleparker til havs som skal dekke 30-40% av Danmarks el-forbruk.

Er vindkraft billig?
Vindkraft er den rimeligste vedvarende energiteknologi vi kjenner i dag. I Danmark regnes prisen for en kilowatt-time vindmøllestrøm det samme som tilsvarende kullkraftstrøm. Dvs. ca. 28 øre pr. kwh. Noe mer for dårlige plasseringer og noe lavere ved gode plasseringer. Amerikanske og europeiske forskningsstudier viser at denne kostnaden vil falle i årene fremover, kanskje med 10-20%

Gir vindmøller arbeidsplasser på Smøla?
Det er lite sannsynlig at det vil bli noen faste arbeidsplasser på Smøla tilknyttet de utplasserte vindmøller. I Danmark er det 10-12 personer totalt som driver med vedlikehold og ettersyn av de 5600 vindmøllene. De trenger periodiske ettersyn hvert tiende år, men disse servicer er så store at normalt utføres av fabrikkens folk. Hadde man derimot valg mindre utbygging med mindre eiergrupper lokalt på Smøla ville behovet for stedlig service, konsulenthjelp, salg etc. blitt større. De fleste arbeidsplassene i Danmark knyttet til ettersyn service etc. er i sammenheng med rådgiving i forbindelse med planlegging av vindmøller, samt oppfølging under og etter bygging. Får man derimot dele- eller lisensproduksjon av vindmølldeler på Smøla vil dette kunne skape arbeidsplasser.

Er det noen erfaring med så store vindmølleparker som det som planlegges på Smøla?
Nei, ettersom dette skal bli verdens største er det å regne som et prøveprosjekt. Det er heller ikke så mye erfaring på bruk av så store møller. De fleste analyser som er gjort i forbindelse med natur/miljø og vindmøller er basert på møller som halvparten så store som de som prosjekteres på Smøla.

Hvordan påvirkes dyre og fugleliv av vindmøller?
De fleste prosjekter som er gjennomført for å finne ut av dette er positive. Det ser ikke ut til at dyr og fugler gjør seg så mye av møllene. Det finnes enda falkereder i fuglekassene som ble utplassert på to danske vindmøller for mange år siden.

Er vindkraft en populær kraftkilde?
Ja, en opinionsundersøkelse i flere europeiske land viser at 70% av befolkningen går inn for vindkraft og mener det skal produseres mere vindkraft. Det antas at vindkraftutnyttelse øker med ca. 40% pr. år i vår del av verden.

Millioner til Smøla - men er det nok? (oktober 2000)
I forbindelse med at Statkraft har søkt om konsesjon for bygging av vindkraftverk på Smøla, er det nå forhandlet fram et forslag til avtale mellom Statkraft og Smøla kommune. Avtalen innebærer blant annet at Smøla kommune får en engangs-"kompensasjon" fra Statkraft på 9,5 millioner kroner ved full utbygging. I tillegg gis kommunen rett til å kreve tilleggsutbetalinger fra Statkraft slik at gjennomsnittlig utbetalte skatter og avgifter ikke blir mindre enn 3,9 millioner kroner pr år.
Forhandlingene rundt avtalen med Statkraft har pågått lenge, og resultatet som nå ligger på bordet er vi godt fornøyd med, sier ordfører Iver Nordseth. Han har sammen med prosjektleder Magne Gjernes stått for forhandlingene med kraftgiganten. Hovedpunktet i avtalen dreier seg om skatter og avgifter. Smøla kommune vedtok tidligere i år å innføre eiendomsskatt på "verker og bruk". Eiendomsskatten er en inntekt kommunen selv disponerer, og beregninger viser at sannsynlig eiendomsskatt ved full vindkraftutbygging fra Statkraft blir på 5 millioner kroner pr år. Garantibeløpet på 3,9 millioner kroner pr år blir derfor mer som en "fallskjerm" å regne, hevder Iver Nordseth. Hvis bestemmelsene for eiendomsskatt endres i vår disfavør, er Smøla kommune gjennom dette punktet garantert å få 3,9 millioner kroner i året.
Flere reagerer på at beløpet på 3,9 millioner kroner ikke er indeksregulert. Konsesjonsperioden er på 25 år, og 3,9 millioner kroner i dag, er slett ikke det samme som 3,9 millioner kroner om 15-20 år. Motvindaksjonen hevder at pengene vil "forvitre i takt med prisstigningen", og mener at avtalen er for dårlig. Smølaordføreren påpeker i den sammenheng at heller ikke eiendomsskatten er indeksregulert. Statkraft var med grunnlag i dette ikke interessert i å indeksregulere garantibeløpet. Det vi likevel må huske på er at vi er den eneste kommunen hittil som har fått med et slikt punkt i en avtale, understreker ordføreren.

Vekst i Vikan
Et av punktene i avtalen gir Statkraft rett til å ta ut inntil 5000 kvm. sprengstein i Vikanområdet. I tillegg får de tillatelse til å foretå nødvendig opprustning og tilpasninger av kai og kaiområde med hensyn til bygging og drift av vindparken. Dette vil gå på Statkrafts regning. Dette er meget positivt for Smøla kommune, sier ordføreren. Vi har stor interesse av at Vikanområdet blir mer tilrettelagt, og både utbedring av kommunale veier og planering av områder er i vår interesse.

450 GWh, vindmølleparken, Smøla

Topp