Tilbake  Annies Gjestekro  Matsider  Historie  Kultur  Vindkraft  Adresser/kart  Diverse  Sidekart 
Veikro - mat - overnatting - catering
Matsider  Mat i gamle dager  Bacalao o.a.  'Baill'  Nordmøre  Midt-Norge  Smøla  Egg  Desserter  Kvæfjordkaka  Sjokolader  Luksusdrikker 
Krydder  Mineraler  Skjell  Fjæra  Potet/gulrot  Vitaminer  Dram  Kaffe  Bær  Kniver  Olivenolje  Apotekvarer  For skole-elever 

Skjellplukking på Smøla
På Smøla finner du skjell av mange slag og av svært god kvalitet.
Her er et en samling av blåskjell, hjerteskjell, kamskjell, hornskjell og grønne kråkeboller. Grunnlaget for et gourmetmåltid finner du fort over alt på Smøla. Ta med deg ei rive, en spade og ei bøtte og du er klar for et eventyr i fjæra.

Blåskjell (Mytilus edulis - Blue Mussel)
Blåskjell
Biologi og fangst
Blåskjell finnes langs hele kysten og ofte i store mengder som belter i fjæresonen, helst litt inne i fjordene eller beskyttede lokaliteter med noe ferskvannspåvirkning. Blåskjellene gyter vanligvis mellom april og juni, avhengig av landsdel. Larvene er frittsvømmende i ca. en mnd. og fester seg så på faste overflater, alt fra stein og fjell til båter og fortøyninger, gjerne i fjæresonen. Blåskjell fester seg til underlaget ved hjelp av byssustråder som de skiller ut fra foten, og de kan senere flytte seg noe ved å strekke nye tråder.
Fritidshøsting er vanlig, og skjellene plukkes gjerne for hånd for å ta med noen hjem til middag eller koke på bål i strandsonen. Noe høsting gjøres også med grabb fra båt på gode blåskjellbanker. Husk imidlertid å sjekke om det er trygt å høste.

Anvendelse
Blåskjell selges tradisjonelt som ferske, levende skjell, som hermetikk eller i lake. Skjellene tåler også å fryses levende, og vakumpakkede porsjoner lett varmebehandlet er også aktuelt produkt. En enkel og smakfull tilberedelse er å dampe skjellene med litt hvitvin, olivenolje og løk til de åpner seg, og så servere med finhakket løk, rømme og brød til. Som så mye annen sjømat er blåskjell best utover høsten med topp kvalitet og fylningsgrad nærmere juletider.

Næringsinnhold
Blåskjell er en god kilde til jern, selen og vitamin B12. De har lite, men sunt fett med stor andel Omega-3 fettsyrer.

Blåskjell som mat
Dette er kanskje det beste skjellet til mat. Stort sett kan alt spises. Det er viktig å være klar over at blåskjellet har den egenskapen som alle skjell at det lever av alger som lever fritt i sjøen. Det betyr at også giftalger står på menyen. Blåskjellet er så heldig at det ikke blir påvirket av giften i algene så for disse skapningene er giftalgene førsteklasses næring. Imidlertid er det slik at om vi spiser slike blåskjell som har gasset seg på giftalger kan vi bli svært dårlige. De verste giftalgene er ikke påvist så langt nord som Smøla, men feber og løs mave kan være ille nok for oss alle. Det betyr at vi bør sjekke om det er trykt å spise blåskjell før vi begir oss ut på dette. Det er ingen god regel for når på året det er trygt å spise skjell, selv om oppblomstringen av giftalger er heftigere i sommerhalvåret.
Du kan spise alt i blåskjellet både rått/levende og kokt/stekt. Om du ønsker å fjerne noe er den sorte fordøyelseskjertelen det nærmeste å nevne. Normalt spiser vi ikke fordøyelsesorganene til dyr, men skjell spiser jo bare alger så det er helt uproblematiske å spise alt i skjellet.  Selvfølgelig fjerner vi festetrådene (bysusen) som ikke vises på bildet. Disse ligger utenpå skjellet og er festet inne i skjellet gjennom en skallåpning like ved foten. Foten bruker skjellet for øvrig til å bevege seg om dette er nødvendig.

Blåskjellgryte (4 porsjoner)
1 kg blåskjell
En stor løk
En purreløk
3 gulrøtter
En kvast persille
3 dl fløte
Litt olivenolje
Salt/pepper

Hell i 3 spiseskjeer olivenolje i ei stekepanne eller ei wok.
Del opp løken og purreløken i strimler eller frimerkestore biter og ha dette i oljen. Del opp gulrøttene i skiver og ha dette opp i oljen. Fres opp oljen med grønsakene i 4-5 minutter (rør i det slik at det ikke blir brunt).
Hell over fløten og la det koke opp.
Kontroller blåskjellene og ta bort de som er skadet. Lukt på skjellene. Er det ett eller flere skjell som er dårlige kjenner du det med en gang. Er det noen av skjellene som er åpne og som ikke lukker seg når du kakker på dem så kast dem. Alle de friske, levende skjellene heller du opp i pannen (woka) og la de koke i 5 minutter. Pass på å snu rund på gryta slik at alle skjellene blir kokt. Har du problemer med dette kan du legge over et lokk noen minutter. Når alle skjellene har åpnet seg er retten klar for servering.
Klipp opp persillen og ha den opp i gryten og rør rundt. Krydre litt med salt og pepper og server retten slik den er.

Topp

Festfiskesuppe med blåskjell (4 porsjoner)
1 pose fisk og skalldyrsuppe
6 dl vann
1.5 dl fløte
1 kg blåskjell
Litt vann eller hvitvin
Litt salt

Rør posens innhold i 6 dl vann og 1.5 dl fløte. Kok opp under omrøring og la småkoke i 5 min.
Damp 1 kg blåskjell i litt vann eller hvitvin og litt salt i noen minutter. Fordel skjellene i suppetallerkener og hell suppe over.
Pynt gjerne med dill og sitron. Server med hvitløksbaguetter

Topp

Blåskjellsalat (4 porsjoner)
150 g gulrot
250 g blomkål
3 sjalottløk
8 vårløk
4 tomater
3 endiviesalat
250 g agurk
2 ss finhakket gressløk
250 g blåskjell (kan erstattes med reker, kreps,fisk)

krydderurter til pynt
salt og pepper
isvann

Damp blåskjellene i 1-2 minutter med litt hvitvin til de åpner seg. Gjerne hvitvin med litt sjalottløk til.
Gulrot, blomkål og vårløk skrelles, kuttes i staver og buketter. Kokes i salt vann til nesten møre, avkjøles i isvann. Sjalottløken finhakkes. Tomaten deles i båter. Endiviesalaten deles i fine stykker. Agurken deles i fine biter. Bland alt sammen med blåskjellene og dressingen vendes i. Pynt med krydderurter.

Topp

Paella (4 porsjoner)
1 stor kylling
2 løk
2 båter hvitøk
2 paprika (1 rød og 1 grønn)
1,5 dl olivenolje
2 ts salt og 1 ts grov pepper
ca 0.5 l langkornet ris
0.5 g safran eller 1 ts gurkemeie
ca 1 l hønsebuljong
ca 12 friske blåskjell
ca 12 friske hjerteskjell
0.5 kg reker
litt frisk timian
tomat og sitronbåter til pynt

Del kyllingen i 8 stykker. Skjær løk i ringer, press hvitløk og skjær paprika i ringer.
Varm olje i en vid kjele og brun først kyllingen. Fres løk, paprika og hvitløk. Dryss på salt og pepper.
Ta den opp og fres risen i resten av oljen. Ha i safaran(gurkemeie), buljong og hvitløk. Småkok ris og kylling i ca i 20 min.
Damp blåskjell og hjerteskjell for seg i ca 1 min. til de åpner seg. Rens rekene, bruk noen til pynt. Legg alt oppå risen og server!

Topp

Havgryte (6 porsjoner)
Havgryte med skjell
50 g smør
50 g hvetemel
1/4 liter skjell- eller skalldyrkraft
3/4 liter god fiskekraft
1/4 liter tørr hvitvin
0.4 gram safran (evt. litt gurkemeie)
En god skvett krem- eller matfløte
salt og hvit pepper
20-25 blåskejll med skall
3 rensede tomater i biter
200 gram laksefilet i terninger
300 gram fast hvit fisk i terninger
krepsehaler fra lake, grønne bønner og seter-rømme

Smelt smøret i en stor kjele. Tilsett hvetemel og rør sammen. Tilsett safran. Spe med fiskekraft under omrøring. La koke i ca 5 minutter.
Ha i skalldyrkraft til det koker igjen. Hell i vin, legg i blåskjell og la det putre ca 3-4 minutter. Tilsett fløte og smak til.
Legg i fisk og tomat, og la det trekke et par minutter. Like før servering legges avrente krepsehaler og grønne bønner i suppen. Skal bli gjennomvarmt.
Server med rømme og godt bakverk (loff?)


Topp


O-skjell (Modiolus modilus - Horse mussel)
Oskjell
De største forekomstene finnes fra Ryfylke til Finnmark. O-skjellet ligner blåskjellet, men kan bli opptil 20 cm langt. O-skjellet vokser langsomt, 1-2 cm pr. år og finnes på dypere vann enn blåskjellet. Det trives ikke i brakkvann. Skjellmaten er sterkere farget enn hos blåskjell og innsiden av skalleter hvit. Byssustrådene, gjellene og foten må fjernes fra skjellmaten. Det gjøres best når skjellet er dampet. O-skjell kan tilberedes som blåskjell, men musklene er noe seige og bør hakkes eller males.


Kamskjell (Pecten maximus - Great scallop)
Kamkjell
Sesong: Hele året, men rognen kun deler av året, uavhengig av landsdel.

Utbredelse
Stort kamskjell finnes i ytre strøk fra Ytre Oslofjord til Vesterålen, med de største forekomstene fra Vestlandet til Nordland.

Biologi og fangst
Stort kamskjell er den største av de norske kamskjellartene og kalles gjerne bare kamskjell. De finnes fra fjæresonen og ned til flere hundre meter, med de største forekomstene ofte mellom 10 og 30 meter. Kamskjell lever ofte på sandbunn i små fordypninger med det flate overskallet dekket av sand, men finnes også på andre bunntyper. Kamskjellet er tvekjønnet. Rognsekken ligger i en bue foran muskelen, og den oransje delen er egg mens den gråhvite delen er melke. Gyting foregår i sommerhalvåret. Larvene er frittsvømmende i ca. en måned før de fester seg til et fast underlag. Yngelen er fastsittende frem til de slipper seg ned på bunn ved ca. 10-15 mm størrelse. Skjellene bruker 4-5 år på å nå salgsstørrelse fra 10 cm.
I Norge fangstes kamskjell stort sett ved dykking. I andre land drives skraping av kamskjell, noe som er mindre aktuelt i Norge på grunn av ulendte bunnforhold. Mer raffinerte metoder og utstyr for plukking av kamskjell fra bunn kan bli aktuelt. Det drives i dag forsknings- og utviklingsarbeid på å utvikle dyrking av kamskjell som en næring. Kamskjell klekkes kunstig i klekkeri og dyrkes videre i kassesystemer i sjøen før de settes ut i bunnkultur i sjøen.

Anvendelse
Kamskjell selges som ferske levende skjell, frosne gratinerte skjell, frosne muskler eller muskler i lake. De spiselige delene er den hvite muskelen og rognsekken. Kamskjell kan spises rå i tynne skiver, lettdampet, lett stekt, eller gratinert i en mengde varianter, og de serveres gjerne i det dekorative skallet.

Næringsinnhold
Kamskjell muskel er mager, men med svært høy andel av Omega-3 fettsyrer. Rognsekken er spesielt rik på riboflavin og pantotensyre og har høyt innhold av sink.

Topp

Kamskjell som mat
Det er den store hvite lukkemuskelen som er aller best. Du kan spise alt, også rått, men ofte serverer man bare den store lukkemuskelen. Legg merke til at kamskjellet har øyne. De sitter langs kanten av skjellåpningen. Gonaden er sterkere på smak og brukes ofte i en saus. Kamskjell kan (og bør) spises mest mulig rå, gjerne levende. Du kan spise alt i skjellet, men muskelen er absolutt den beste. På skjellet oppe til høyre er alt annet enn muskelen fjernet, dette er delikatessen. Den oransje "rognen" er god, men sterk i smaken og kan med fordel brukes i en saus. Det å servere skjellmaten i selve skjellet er både dekorativt og praktisk. Når du har bestemt deg for hva du skal servere av skjellet legger du dette pent i selve skjellet og så må du ta beslutning om hva du nå skal gjøre. Ønsker du å servere dette rått kan du bare sette det på bordet, eller du kan dynke over litt sitron eller hvitvinseddik før du serverer det. Dette gjør at kjøttet ser ut som om det er varmebehandlet. Velger du en sikrer måte å gjøre det på kan du snitte opp litt løk og kanskje noen små biter av en tomat å legge opp på skjellmaten. Kvern på litt hvitpepper (og gjerne klem på en hvitløkbåt), legg over en skive norvegia ost og sett dette i en ovn på 220 grader i 8 minutter (eller til osten begynner å bli litt brun). Da får du gratinert.

Kamskjell forrett
Hva trenger du til en slik forrett?
Et kamskjell pr. person.
Kanskje litt løk, hvitløk, sitron og kapers. En skive ost pr. person.
Hold kamskjellet i hånda med det flate skjellet ned og med buen på skjellet fra deg. Det du nå skal gjøre er å skjære løs muskelen fra det flate skjellet du har ned. Dette gjør du ved å stikke en kniv inn i mellom skjellskallene fra høyre side. Skrap så med kniven ned mot det flate skjellet du har i hånden slik at muskelen løsner fra skallet. Snu så skjellet og del skallene fra hverandre. Da får du all maten liggende i det buede skjellet du skal servere maten i. 
Lukt på kjøttet. Lukter det friskt eller er det illeluktende. Det finnes nesten ikke noe mellomting. Enten er skjellet friskt, eller så lukter det forferdelig.



Hjerteskjell = saueskjell (Cerastoderma edule - Spiny cockles)
Hjerte
Disse skjellene er som strutsen, de graver hodet (hele kroppen) ned i sanda og spiser alger som er å finne i strømmende vann i sanda. Ikke på dypt vann, gjerne der fjære går "tør", så du trenger ikke dykkerutstyr for å fange hjerteskjell.  Dette gjør at hjerteskjell ikke er så utsatt for giftalger som blåskjell. Hjerteskjellet blir av mange ansett for å være et av de beste skjellene. NB. Ettersom hjerteskjellet lever i sanda blir det ofte mye sand i skjellet så derfor kan det være lurt å la hjerteskjellet få "gjøre seg rent" ved å henge det i rent sjøvann en tid før tilberedning.
Alt spises, rått eller varmebehandlet.
Hjerteskjell, også kalt saueskjell, er et takknemelig skjell å forholde seg til. Den er å finne på grunt vann, på sandbunn, og kan ofte plukkes direkte. Hele innmaten på skjellet kan spises. Skjellene bør få gå i friskt, rent sjøvann i en time eller to innen de skal tilberedes. Dette for å slippe sand og silt. Den enkleste måten å tilberede hjerteskjell på, er å dampe dem.



Hvor finner du skjell?
Blåskjell langs hele kysten på alle typer underlag, 0 - 10 meter.
Kamskjell finner du på mer enn 5 meters dyp på åpne strømrike områder, nord til Lofoten. Best er disse skjellene å finne i Trøndelag (og Rogaland) på dyp mer enn 15 meter. Grov til fin sandbunn, gjerne mudder.
Ø stersStørst utbredelse på Sør- og Vestlandet da den trenger høyre vanntemperatur for å gyte. Lever på stille områder festet til stein eller andre harde ting.
O-skjell finner du festet til stein på mudderbunn på 10 meters dyp eller dypere. Et meget smakfullt skjell.
Hjerteskjell finner du på sandstrender, skjermet av sand i strandsonen og litt dypere. Også på tørr strand ved fjære sjø.
Haneskjell ligner mye på kamskjellet og finnes på 25 meters dyp og dypere. Fra Trøndelag og nordover.
Harpeskjell forveksles ofte med kamskjell som små og lever som kamskjell.

Topp


Unngå giftige skjell
Havets delikatesser smaker bedre jo kortere veien er fra sjø til bord. Blåskjell er ett eksempel, og de skjellene man har plukket selv, smaker selvsagt aller best. Dessverre er det ikke helt ufarlig å høste slike delikatesser på egen hånd. Blåskjell og andre typer skjell kan være svært giftige som følge av innhold av algegifter. Vil du være helt sikker på at skjellen du spiser er trygge, bør du ringe næringsmiddeltilsynet i det aktuelle kystdistriktet du skal høste skjell før du drar på skjellsanking. Ved næringsmiddeltilsynet vet de om skjellene er giftige eller ikke.



Giftige alger gir giftige skjell
Skjell langs kysten kan være giftige til alle årstider. Dette gjelder både blåskjell og andre typer skjell. Skjellene lever av planktonalger som de får tak i ved å sile dem ut av vannet. Noen alger inneholder giftstoffer, som kan hope seg opp i skjellene. Når skjellene først har blitt giftige, kan bare et lite antall giftige alger i sjøen opprettholde graden av giftighet. Skjellene kan på denne måten være giftige i flere måneder. Skjellene tar ingen synlig skade av giften, og det er derfor ikke mulig å se om skjell er giftige eller ikke. Det er heller ikke mulig å smake om skjellene er giftige eller ikke. Spiser man skjell som inneholder for mye algegifter,kan man bli syk (skjellforgiftning). Det er også viktig å huske at giftstoffene ikke ødelegges ved koking.
Her i landet er for mye algegifter i skjell vanligst fra svenskekysten til Helgelandskysten, men giftige skjell kan forekomme helt til Finnmark.



Symptomer på skjellforgiftning
I Norge er to typer skjellforgiftning mest aktuelle:
DSP ( Diarrhetic Shellfish Poisoning) - skjellforgiftning som gir diaré.
Giften gir symptomer som oppkast, kvalme og magesmerter. Symptomene inntrer fra en halv time til fire timer etter at skjellene er spist. Symptomene forsvinner i løpet av to til fire dager.
PSP (Paralytic Shellfish Poisoning) - skjellforgiftning som gir lammelse.
Ofte vil man først få en nummen følelse i leppene. Deretter kan følelsen spre seg til muskulatur i ansikt, nakke og fingre/tær. Symptomer inntrer kort tid etter at skjellene er spist. En lettere forgiftning går over i løpet av tre til fire dager. En alvorlig PSP-forgiftning kan være livstruende, og lege må kontaktes.



Giftstoffene og deres virkning
Alle skjell  kan bringe med seg gift til vårt måltid, men spesielt blåskjell er utsatt. Denne giften svekkes ikke selv om skjellene kokes eller stekes. Hvordan skal vi vite om skjellene er giftige når de ligger der nede i vannet? Og hva kan konsekvensene være om de er giftige?
I noen perioder i løpet av året blomstrer det opp giftalger langs kysten vår. Forskjellige steder og forskjellige typer til forskjellige tider. De mest forekommende giftartene går under betegnelsen PSP og DSP. Ingen av disse er normalt livstruende men svært ubehagelige. DSP forårsaker diare, kvalme og oppkast og kan være svært ubehagelig. PSP er en lammende gift og kjennes som en brennende, prikkende følelse i munnen som kjennes straks man spiser skjellene. ASP-giften er så langt ikke påvist i Norge. Ring og forespør før du tilbereder og spiser blåskjell. I fjorder med lite vannutskifting kan det være svært lokale forhold som ikke meldes over den vanlige skjelltelefonen.
Mer om algegifter
DSP - (Diarrhetic Shellfisk Poisoning) Diarefremkallende algegift.
Forårsaker diare, kvalme, oppkast, mage/tarmsmerter. Symptomene kommer etter 1/2 til 4 timer etter spising av giftige skjell. Man kan være syk et par dager.
PSP (Paralytic Shellfish Poisoning) Paralyserende eller lammende algegifter.
Synptomene kommer bare minutter etter konsum av giftige skjell som en brennende, prikkende følelse i munnen. Deretter kjennes nummenhet i armer og ben og man kan få en følelse av vektløshet. I alvorlige tilfeller oppstår pustebesvær og lammelser.
ASP  (Amnestic Shellfish poisoning) Algegifter som kan forårsake hukommelsestap og død. Denne giften er ikke påvist i Norge enda.

Topp


Tips om sikker skjellsanking
Det er sikrest å plukke skjell i nærheten av de prøveuttakingsstedene der næringsmiddeltilsynet tilrår at skjell kan spises. Selv om uttaksstedene som er med i overvåkingsprogrammet ligger spredt langs kysten, kan forekomsten av giftige alger være lokal. Dersom rådene veksler fra sted til sted langs samme kyststripe, bør skjell høstes nærmest mulig prøveuttakingsstedet. I trange fjorder og viker går utskiftingen av vannmassene sakte, og her kan det være lokale ansamlinger av giftproduserende PSP-alger.
Kostholdsrådene er hovedsaklig basert på ukentlige tellinger av mengdene giftproduserende alger i vannmassene. Resultatene fra tellingene blir sendt til de lokale næringsmiddeltilsyn langs kysten hver torsdag ettermiddag. I tillegg blir også skjell fra områder der det er observert giftproduserende alger, analysert når dette anses nødvendig for å kunne gi sikrere råd til de som ønsker å plukke og spise blåskjell.
Det er ikke tillatt å selge skjell som inneholder giftstoffer. Skjell som skal omsettes i handel blir derfor kontrollert, og det er Fiskeridirektoratet som har ansvaret for denne kontrollen. Fiskeridirektoratet har inngått en avtale med Institutt for næringsmiddelhygiene ved Norges veterinærhøgskole for å få utført analysene. Skjell som frembys gjennom ordinære salgskanaler skal derfor trygt kunne spises.



Hummer (Homarus vulgaris - Lobster)
Hummer
Sesong: Oktober - desember.
Størrelse: Opptil 50 cm og en vekt på 4 kg.

Biologi/fisket
Hummeren er et av våre største krepsdyr. Den vokser imidlertid sent, 2-3 cm pr. år., og hunnene blir først kjønnsmodne ved en lengde på 22-23 cm.
Hummeren trives kun på grunt vann ned mot 40 m dyp og vil ha fjell- og steinbunn hvor den kan finne gode gjemmesteder.
Gytingen foregår om sommeren, og hunnen bærer rogn vinteren over til klekking i juni-juli ett år senere. Larven holder seg i de frie vannmassene ca. 14 dager før den ved 18 mm lengde får voksen fasong og slår seg til bunnen.
Det har skjedd en dramatisk nedgang i hummerbestanden i våre farvann de senere tiår, og det er i dag innført fredningsbestemmelser på fisket. Eneste lovlige fangstredskap er hummerteine.
Minstemålet for hummer ble i 1992 økt fra 22 cm til 24 cm (25 cm nord for grensen Agder/Rogaland).

Fangsttid: 1.oktober til 31.desember. (På Vestlandet til 31.mai).
Det pågår forsøk på utvikling av hummeroppdrett. Det gjøres også forsøk på å styrke lokale bestander ved utsetting.

Vanlige fangstredskaper
Hummerteiner, max. 20 teiner per båt for fritidsfiskere.

Anvendelse
Hummer omsettes levende, ferdigkokt eller dypfryst. Hummer brukes naturell, eller i ulike kalde og varme retter. Middels stor hummer, 400-800 g, regnes for best.

Næringsinnhold
Hummer gir et godt bidrag av vitaminer B12 og E og sink.

Topp


Reke (Pandalus borealis - Deep-water prawn)
Reke
Sesong: Hele året
Størrelse: 10-12 cm

Biologi/fisket
På grunt vann langs norskekysten og i de dype fjordene forekommer om lag 50 ulike arter reker, men det er den røde dypvannsreka som fangstes og omsettes hos oss.
Dypvannsreka liker seg best i kaldt vann og kan enkelte år være helt forsvunnet fra rekefelt i sør, noe som oftest har sammenheng med at temperaturen er blitt for høy.
I Skagerrak og til dels i Nordsjøen blir det trålet etter reker med mindre reketrålere.
Dypvannsreka blir først hann og når den er 2 1/2 - 4 år skifter den kjønn til hunn. Den parrer seg om høsten og hunnreka bærer rognen under bakkroppen vinteren igjennom.
Reketråling foregår på kysten og i fjordene med mindre fartøy, mens fisket i Barentshavet og ved Svalbard og Grønland mest drives av store trålere med ulik bearbeidingsgrad av rekene. D.v.s. alt fra fersk/frossen til landindustri og direkte eksport.

Vanlige fangstredskaper
Trål.

Anvendelse
Reker omsettes kokt, med skall eller pillede, ferske, frosne eller lettkonservert (i lake). Ferske, nykokte reker skal være stive og blanke og ha frisk farge og lukt.

Næringsinnhold
Reker er god kilde til vitamin B12 og inneholder også en god del av de fettløselige vitaminene A, E og D.

Topp


Krabbe (Cancer pagurus - Crab)
Krabbe
Sesong: September - november.
Hannkrabben kan bli opptil 30 cm over ryggskjoldet, hunnkrabben opptil 20 cm.

Fisken/fisket
Krabben lever langs kysten opp til Troms, vanligst på dyp ned til 50 m. Hunnkrabben har bredere haleklaff enn hannkrabben, mens hannkrabben har større klør.
Normalt gyter krabben om høsten annet hvert år etter at de er kjønnsmodne, vanligvis fra 5-års alderen. Hunnen bærer eggene med seg under halen vinteren over, inntil de klekkes på forsommeren. Krabbelarvene lever pelagisk de første to månedene før de slår seg ned på bunnen.

Vanlig fangstredskaper
Teine.

Anvendelse
Krabbe omsettes levende, kokt, renset i skall, dypfryst eller hermetisert.

Næringsinnhold
Krabbe er en god kilde til vitamin B12 og sink, i tillegg inneholder den en god del vitamin E.

Topp