RUNER
Runer er fellesgermanske skrifttegn som ble avløst av det latinske alfabetet, ved kristninga av Norge. Ordet er identisk med keltisk runa, som betyr " mysterium, hemmelig viten".
Innskrifter med runer finner vi på våpen, redskap, smykker, kammer og amuletter, i Noreg og England også på minnesteiner, i Norge i senere tid også i stavkirkene.
Ingen kjent runeskrift kan med sikkerhet dateres til å være eldre enn fra 200-tallet etter kr.
De eldste innskriftene stammer fra våpen og redskap i danske mosefunn fra 200-tallet eller senere. Runeskriftens sentrum er Sør-Skandinavia.

Men den har også vært brukt hos goterne ved Svartehavet, frankerne, burgunderne, friserne, angelerne og sakserne. Flere gamle innskrifter fører opp hele alfabetrekka, som kalles futhark etter de 6 første runene i alfabetet.
Gammalengelske og gamalnorske runedikt viser oss at hver rune hadde sitt eget navn. Karakteristisk for runene er også rekkjefylgja på bokstavane som ikke har noe tilsvarende i andre kjente alfabet.
Runer ble skæret i tre på tvers av årene, og har også fått tidlig preg av det. De unngår helst buer og vannrette linjer, og bruker i stedet vinkler og skråstreker.

Hver rune har sin lydverdi, symbolverdi, tallverdi og navn.
Etter vikingtidens slutt ser det ut til at runene ble allemannseie. En mengde runefunn fra slutten av 1100-talet, 1200 og 1300-talet, viser at det i alle fall ikke var profesjonelle skrivekarler som rissa disse runene, men helst enkle alminnelige mennesker
Såkalte øvelsespinner som ble brukt ved opplæring i bruk av runer, viser at folk flest kunne lese og skrive i langt større grad enn en hittil har regnet med.
Det pussige er at kunnskap om runer ikke ble dosert ved tidens skoler, som låg under kirka.

Kirka og klostervesenets utdanning var dessuten forbeholdt de få som ved egen eller venners hjelp kunne stille de nødvendige midler.
Derfor ser det ut til at vanlig folks skrive- og lesekunnskaper ble overlevert fra mann til mann eller kvinne om en vil.

Innskriftene er korte notater om handel med dagligdagse varer som korn, skrei, tran, salt, øl, mjød, garn, vadmel, m.a. som for eksempel:
"Ragnar eier dette garnet."
"Torkjell myntslager sender deg pepper."
"Bård har betalt en og en halv øre, men med snau vekt."
"Henrik har betalt to ertoger, men visstnok med dårlig sølv."
futhark