Tilbake  Annies Gjestekro  Matsider  Historie  Kultur  Vindkraft  Adresser/kart  Diverse  Sidekart 
Veikro - mat - overnatting - catering
Diverse  Arkiv  Gamle saker  GPS  Data-uttrykk  Ordliste  Interesting  Perspektiv  Visdomsord  Gml nav.instr. 
Spill  Gamle saker (1)  Gamle saker (2)  Gamle saker (3) 
En Presentasjon av eldre navigasjonsinstrumenter

Peileinstrumenter

Peileskiven er et instrument navigatøren bruker når han skal måle siktlinjen til en bestemt gjenstand eller referanselinje. Denne kan være skipets baug, rettvisende nord eller magnetisk nord.
Gjenstandene som peiles på land kan være kjente landmerker, sjømerker eller himmellegemer. Peileskive brukes blant annet for å bestemme skipets posisjon og når kompassets deviasjon skal undersøkes. Disse instrumenter oppdeles i kurskorrektorer og peileskiver.



Azimuthspeil
Thompsons asimuthspeil

Thompsons asimuthspeil er et peileapparat til å settes på kompasslokket under peilingen. Fordelen ved instrumentet er at personen som peiler selv kan foreta retningsavlesningen direkte på kompasset. Thompsons asimuthspeil er et praktisk instrument som med stor letthet kan brukes både til peilingen av himmellegemer og til faste, kjente peilepunkter på land og i sjøen da det er utstyrt med prisme som kan "dra" astronomiske observasjoner ned til kompassrosens rand.



Kurskorrektor
Wilson og Gillies kurskorrektor

Kurskorrektorer er - som navnet sier - for det meste beregnet til å legge et skip på en bestemt magnetisk eller rettvisende kurs, eller til å undersøke på hvilken magnetisk rettvisende kurs skipet ligger - det går ut på det samme. En slik peiling utføres enten i forhold til en terristisk eller astronomisk observasjon og forutsetningen er alltid en hjelpemann ( som regel jungmann?) til å lese kursen av på kompasset.



Peileskive
Krums peileskive

Peileskiven brukes til å måle vinkler med. Stilles peileskiven på kompassets kurs, måles kompassets peiling. Siktes det for eksempel mot et fast punkt på land, kan man ved hjelp av denne linjen og for eksempel den styrte kurs, etablere en vinkel som gir grunnlag for en utregning som angir skipets posisjon.



Peilekikkert
Peilekikkert

Denne kikkerten er produsert i Tyskland under 2. verdenskrig. Den er beregnet til å settes på et kompass med standarddiameter og inneholder for øvrig de samme funksjoner som de tre andre. Den store og avgjørende forskjellen fra disse er at man med denne for eksempel kan utføre terristiske observasjoner fra meget store avstander - og dermed med stigende nøyaktighet. I kikkertens optikk er det innebygd trådkors og prisme slik at det er mulig å lese av kompasset samtidig med at peilingen foretas



Navigasjonstabell
Logaritmetabeller

Logaritmer var før regnemaskinens tid den mest vanlige metode til å lette kompliserte tallberegninger. Innenfor navigasjons/ posisjonsbestemmelse lettet logaritmetabellenes utregninger av vinkler og sider i trekanter som oppsto ved den utstrakte bruken av sekstant.



Sekstant
Sekstant med tilbehør

Sekstanten er et speilinstrument beregnet på måling av vinkler ved hjelp av himmellegemets høyde over den synlige horisonten. Dette kan igjen bidra til posisjonsbestemmelse av skip når f.eks. solens høyde skal måles. Sikter man med kikkerten og den klare delen på det lille speilet, reflekteres til det lille og derfra tilbake til øyet. Lyset demper man ved bruk av de fargede glassene foran speilene.
Man holder så alhidaden stille og beveger sekstanten slik at speilbildet føres nedover til det tangerer horisonten som man samtidig ser i det lille speilets klare del.
Sekstanten ble etterhvert avløst av andre metoder til posisjonsbestemmelse. Først kom de landbaserte radiofyrene som Decca, Loran og andre systemer. I dag foregår posisjonsbestemmelser via satelitt, også kalt GPS (Global Positioning Systems). Sekstanten kan anvendes hvis de elektroniske hjelpemidlene svikter.



Kronometer
Kronometer

Kronometeret var før i tiden en helt nødvendig gjenstand til bruk i navigasjonsøyemed. På grunn av slingring i skipet kunne man ikke bruke verken lodd- eller pendelur. Kronometeret var derfor konstruert som et lommeur og var, akkurat som kompasset, hengt opp i kardang.
For å bruke de nautiske almanakker som også i dag gir opplysninger om alt mulig, måtte man ha så nøyaktig tid som mulig ombord for å finne tilsvarende nøyaktig UT (Universal Time) - tidligere GMT (Greenwich Mean Time) - som alle nautiske almanakker baserer seg på



Kunstig horisont
Kunstig horisont

I dette tilfellet er den kunstige horisonten med en trekasse med en svarttjæret glassplate. Den er forsynt med stillasskruer og libelle slik at den kan bringes i fullstendig water. Før i tiden var det for øvrig vanlig å bruke kvikksølv i et rektangulært jernfat med glasslokk som kunne taes av. Til nød kunne man bruke et tjære- eller oljefat.
En kunstig horisont er et hjelpemiddel til sekstanten og brukes vanligvis til landbaserte posisjonsbestemmelser som, når det brukes en kunstig horisont blir betraktelig mer nøyaktig fordi man slipper å få kimingsdalingen inn i regnestykket (kimingsdalingen er forskjellen mellom den synlige horisonten og en tilsvarende horisontal linje gjennom observators øye). Når den kunstige horisonten brukes, føres himmellegemet ned med sekstanten på tilsvarende måte som beskrevet med den naturlige.



Kompass
Kompass med diopter og solring

I rekken av oppfinnelser til hjelp for navigatører er solringen blant de eldste. Det er et enkelt instrument til å måle solhøyden med. Det ble tidligere kalt den Nürnbergske Sjøring. Det utstilte instrumentet er en modifisert "moderne" utgave fra 1800-tallet.
Diopteret er et siktemiddel som kan monteres på en gradinndelt metallring, og ble benyttet til peilemålinger mot ukjente mål på land.
Kombinasjonen av kompass, solring og diopter satte navigatøren i stand til å styre en kurs og foreta enkle posisjonsbestemmelser i dagslys. Når disse tre instrumentene som her, ble kombinert i et transportabelt format, var de velegnet til bruk i livbåter og på ekspedisjoner på land.



Stjerneglobus
Stjerneglobus

En stjerneglobus er en globus hvor posisjonene til de viktigste stjernene er tegnet inn. Den viser et konvekst bilde av stjernehimmelen, stjernebildene fremstår slik de ville gjort i et speil. Ved å sette globusen til lengdegraden og den rette hellingsgraden av meridianen, kan man beregne breddegraden og posisjonen til en stjerne med en sekstant før stjernen blir synlig med det blotte øye. Ikke minst slipper man den arbeidskrevende prosessen ved å bringe stjernen og horisonten sammen.



Langkikkert
Langkikkert

Langkikkerten brukes på samme måte som en ordinær kikkert.



Kompasplansje
Kompassplansje

Kompassplansje med 32 hovedretninger gjengitt på gresk, latin, italiensk, spansk, fransk og nederlandsk.
Plansjen er laget av den tyske kartografen Georg Mattheus Seutter d.e. (1678-1757), lærling av den berømte J.B. Hohman. Seutters plansjer og kart er for en stor del kopier av eldre nederlandske kart, og ikke minst av Hohmans. Denne plansjen stammer antagelig fra "Atlas Novus Indicibus Instructus" som kom ut i 1730 og 1735.



Jordglobus
Jordglobus og stjerneglobus

Viser bruken av en kvadrant til venstre, og en diopterlinjal til høyre. Plansjen er udatert, men kan tenkes å være fra "Atlas Novus", Augsburg 1722.
Plansjen er laget av den tyske karttegner Tobias Conrad Lotter (1717-77). Siden 1740 var han tilknyttet Seutters kartforlag og var også Seutters svigersønn.



Jakobsstav
Navigasjons-hjelpemidler

Denne plansjen viser hjelpemidler som ble brukt innen teoretisk og praktisk navigasjon på 1700-tallet. Den viser en jakobsstav, timekvadrant og jordkloden oppdelt i vendekretser. 
Plansjen er laget av Tobias Conrad Lotter og er datert 1749, men det er usikkert hvilket atlas den stammer fra.

Topp