Tilbake  Annies Gjestekro  Matsider  Historie  Kultur  Vindkraft  Adresser/kart  Diverse  Sidekart 
Veikro - mat - overnatting - catering
Matsider  Mat i gamle dager  Bacalao o.a.  'Baill'  Nordmøre  Midt-Norge  Smøla  Egg  Desserter  Kvæfjordkaka  Sjokolader  Luksusdrikker 
Krydder  Mineraler  Skjell  Fjæra  Potet/gulrot  Vitaminer  Dram  Kaffe  Bær  Kniver  Olivenolje  Apotekvarer  For skole-elever 

Over 20 mineraler i kroppen vår
Mineralene var den siste gruppen av næringsstoffer som sist vekket forskerenes interesse. De er naturlig forekommende, uorganiske elementer som finnes både i jordskorpen og i oss mennesker. Til sammen utgjør mineralene bare en svært liten del av kroppen vår, ca 4% av den totale kroppsvekten, men de er helt nødvendige for at vi kan leve. Uten kalsium ville vi ikke hatt skjelett og uten jern kunne cellene våre ikke fått tilført oksygen.

Mineralene er annerledes.
Størsteparten av de stoffene som finnes i kroppen vår er organiske. Disse er karbohydrat, fett og protein, samt vann og utgjør 96% av kroppsvekten vår og er primært bygget opp av de fire grunnstoffene oksygen, karbon, hydrogen og nitrogen.
De andre grunnstoffene i kroppen er uorganiske og kalles mineraler. Noen av disse substansene trenges i relativt store mengder, mens andre bare trenges i små mengder og kalles derfor sporelementer. I motsetning til de organiske stoffene kan mineralene ikke dannes i kroppen og må tilføres gjennom det vi spiser og drikker. Alle matvarene er egentlig oppstått fra jorden eller havet, uansett om det er planter eller dyr. Innholdet av mineraler i kroppen vår avhenger av den jorden de har vokst i.
Ettersom mineraler er et grunnstoff vil de ikke forsvinne eller omdannes selv om de brenner.

Mengder og funksjoner.
Det er over 20 mineraler som har kjente funksjoner i kroppen vår. Selv om mineralene totalt sett forekommer i små mengder er det syv som forekommer i betydelig større mengde en sporelementene. Det er mest av kalsium, noe mindre av fosfor, kalium, natrium, svovel, klor og magnesium, og i relativt mye mindre mengde jern, et voksent menneske inneholder bare ca 4 gr. Kalsium utgjør ca 50% av total mengde mineraler i kroppen og fosfor en fjerdedel. I tillegg til de nevnte mineralene inneholder kroppen vår sporelementene som bare forekommer i ørsmå mengder, blant annet jod, selen, sink, kopper og krom. Mineralene trenges i doser fra ca 100 mg og opptil noen gram, mens dagsbehovet av sporelementer varierer fra et par titalls milligram og ned til mikrogram. Mineralene har ulike funksjoner i kroppen vår og inngår som nevnt i skjelettet , i blodet og cellene. Men de inngår også i biokjemiske reaksjoner, alt fra forbrenning til å lede sanseinntrykk langs nervene våre.

Kosten er avgjørende.
For de aller fleste av mineralene kan kroppens behov dekkes via kostholdet, men det finnes noen unntak, nemlig kalsium og jern. Det er sjelden vi ser klassiske symptomer på mineralmangler i vårt land. I de senere årene har man på den annen side blitt klar over at det kan forekomme mild eller moderat mineralmangel i større grad enn forskerene var klar over, og en rekke vitenskapelige studier har vist at et øket inntak av mineraler kan ha en positiv effekt på helsen vår. På den annen side er det viktig å være oppmerksom på at det kan være skadelig å få for mye mineraler, ja rent av toksisk. En av de viktigste årsakene til at inntaket av mineraler kan være i minste laget, er vår livsstil med for lite fysisk aktivitet, lavt inntak av energi og for mye fett. Ved lav fysisk aktivitet trenger kroppen vår mindre energi, men den mengden vi trenger av mineraler er den samme. Den typiske vestlige kosten er dessuten karakterisert ved et høyt innhold av fett og lite mineraler og sporelementer.

Mineralene må utnyttes.
Det er ikke nok at vi får tilstrekkelig mengde med mineraler og sporelementer. De må dessuten kunne utnyttes i kroppen vår, være biotilgjengelig som det heter. En kjemisk analyse av mineralinnholdet i matvaren gir derfor bare en indikasjon på verdien av den aktuelle matvaren som en mineralkilde. Vanligvis utnyttes mindre enn 50% av mineralene i kroppen vår. For noen elementer som jern, magnesium og krom er utnyttelsen ofte under 10%. Tilgjengeligheten av mineralene er i stor grad avhengig av selve matvaren i tillegg til sammensetningen av maten. Jern og sink utnyttes for eksempel dårlig i en matvare som har et høyt kostfiberinnhold, men tilstedevæelse av andre matvarer eller tilberedning av maten kan øke utnyttelsen.

  • Medisiner kan påvirke både utnyttelsen av mineralene og deres funksjon i kroppen.
  • Også stress, sykdom og intens fysisk aktivitet kan føre til et større behov av mineraler.



  • For mye av det gode.
    Men det er ikke bare et problem å få for lite mineraler. Det er viktig å være klar over at de fleste mineraler er toksiske ved for høye inntak. Jern har en akutt toksisk virkning om det taes i for store doser, dette på grunn av jernets reaktive virkning som kan føre til ødeleggelse av cellene i kroppen. Det kan også være en negativ effekt selv ved små, men langvarige overdoser av både jern og kopper. Dette er ikke toksisk, men vil gi ubalanse i forhold til alle de andre mineralene som også er nødvendig.
    Denne problemstilling er meget aktuell i forbindelse med kosttilskudd. Det er nemlig en hårfin og regulert balanse mellom alle mineraler og sporelementer. Tar man for eksempel for store mengder sink kan dette føre til koppermangel. Men det er også viktig å være klar over at mangel på et mineral kan føre til begrenset utnyttelse av andre. Tilskudd av jod for eksempel hjelper ikke en mangel på jod om det samtidig forekommer jernmangel. Men også vitaminer kan være av avgjørende betydning for utnyttelse av mineraler, som eksempel kan nevnes vitamin D og kalsium, vitamin C og jern og vitamin A samspiller både med jern og sink.

    For skjelettet.
    Et voksent menneske inneholder mer enn 1 kg kalsium . Mesteparten av dette kalsiumet har kommet inn i kroppen i barne- og ungdomsårene for å bygge opp og vedlikeholde skjelettet. Vi fødes med bare 25 gr kalsium, og den eneste kilden til kalsium er via kosten vår. Men vi trenger også kalsium senere i livet til å vedlikeholde både benbygning og tenner, i tillegg til muskelaktivitet, nervefunksjon og for at blodet skal levre seg. Uten melk og ost er det nesten ikke mulig å komme opp i de anbefalte kalsiuminntak, som for et voksent menneske ligger på 1000 mg. Meieriprodukter dekker ca 80% av kalsiumet i norsk kosthold. Det er viktig å være klar over at skummet melk er like god kilde som helmelk, og yoghurt gir like mye som melk. Men du trenger ikke drikke melk, 60 gr ost dekker også det daglige behovet.
    Mye av det kalsiumet vi får via kosten går rett igjennom og kommer ut via avføringen. Vi regner med at bare 20-30% av kaliumet blir utnyttet fra kosten vår. Det er dessuten viktig at det finnes vitamin D tilstede for å utnytte kalsiumet, det får via solen, tran og fet fisk. Men fysisk aktivitet er også viktig for å holde på kalsiumet i kroppen.

    Like mye som en spiker.
    Vi mennesker har omtrent 4 gr jern i kroppen, hvorav det meste finnes i hemoglobinet. Resten er fordelt i muskler, lever, milt og benmarg.
    Jern er en helt nødvendig del av hemoglobinet i de røde blodcellene, og spiller en viktig rolle for transport av oksygen fra lungene til alle cellene i kroppen. Blodet tar også med seg avfallsproduktet karbondioksid tilbake til lungene.
    Jern kan brukes om igjen i kroppen, og det daglige jerntapet er derfor lite. Det er nesten bare ved blødninger at vi taper jern fra kroppen. Vi regner med at det daglige behovet for voksne er 10 mg for menn og 12-18 mg for kvinner.
    Men det er vanskelig å utnytte jernet fra kosten, ettersom jern er tungt oppløselig. Utnyttelsen av jern fra kosten avhenger i stor grad av hva slags matvarer jernet finnes i. Jern fra blodmat, lever og kjøtt suges lettere opp enn fra jern fra matvarer fra planteriket. Sistnevnte suges derimot letter opp om måltidet inneholder noe vitamin C. Det finnes drikker som hemmer jernopptaket, te er en slik drikk.
    Brødvarer er en god jernkilde. Ettersom jernet ligger i skalldelen, inneholder sammalt mel dobbelt så mye jern som hvetemel.

    Topp