Tilbake  Annies Gjestekro  Matsider  Historie  Kultur  Vindkraft  Adresser/kart  Diverse  Sidekart 
Veikro - mat - overnatting - catering
Kultur-aktiviteter  Smøla golfklubb  Severdigheter  Smøla museum  Merkedager  Smøla's kommunevåpen  Dialekten  Kulisteinen 2 
Brattvær 

Kalenderen, primstaven og gamle merkedager

Primstav
Prim kommer av det latinsk ordet 'prima', som egentlig er en forkorting for 'primatio'. 'Primatio luna' betyr månens nytenning - nymåne. Visste du f.eks at klokke kommer av det latinske ordet 'clocca' - latinsk for kirkeklokke?
I gamle tider hadde folk merkedager som nå for det meste er gått i glemmeboka. Før almanakken kom i vanlig bruk hadde vi primstaven. (Almanakken ble innført av Christian IV i 1636). På primstaven er det tegn for alle merkedagene i året. Primstaven har to sider, en for sommerhalvåret og en for vinterhalvåret. Vinteren starter med tegnet for en vott. Primstaven har et 'hakk' (merke) for hver dag.
Primstaven baserer seg på den julianske kalenderen, og folk sluttet etterhvert å bruke den da den gregorianske kalenderen ble innført. Norge tok ibruk den gregorianske kalenderen først i 1700. Primstaven idag er mere til pynt.
De bevegelige høytidene
kunne ikke markeres på primstaven, men ble kunngjort på kirkebakken. Gamle tradisjoner knytter seg til noen av disse dagene også.
Som kjent kommer 1. påskedag på 1. søndag etter første fullmåne etter vårjevndøgn. Fastelavnsøndag kommer 7 uker før og 1. pinsedag 7 uker etter påskedag. Dette ble bestemt på kirkemøtet i Nikea i år 325. Den tidligste datoen påskedag kan komme på er 22. mars, og seneste 25. april.
Til fastelavn knytter det seg urgamle skikker med røtter langt tilbake i hedensk tid og en vårfest som den gang ble feiret på denne tiden av året. Herfra stammer skikken med fastelavnriset. Kvinner, dyr og trær skulle vekkes til fruktbarhet ved slag av "livskvisten". Riset ble derfor mest brukt til unge, barnløse hustruer.

Vinterhalvåret var fra og med 14. oktober (vinterdagen) og varte til 14. april og hadde 32 merkedager.
Sommerhalvåret var fra og med 14. april (sommerdagen) og varte til 14. oktober og hadde 28 merkedager.


Norge var katolsk frem til 1537 og det var alltid messe på disse dagene. Mange av merkedagene var non-hellige, dvs helligdager fra non (ca kl 1600-1700). I 1582 ble den julianske solkalender korrigert av pave Gregor XIII. Vi fikk den gregorianske kalenderen. (97 skuddår i løpet av 400 år)
Viktige kristne høytider - som påsken og pinsen - følger imidlertid månefasene. Minst 12 kristne høytider - 17 uker - er fastlagt ut fra påskens plassering. Påske er første søndag etter første fullmåne etter vårjevndøgn (21. mars)
Noen merkedager: (har du synspunkter, merknader, send en mail)


Januar har navn etter den romerske guden Janus, han med to ansikter. Janus voktet dører og innganger. Ianua betyr dør på latin.
Februar var romernes siste måned i året. Februare betyr å rense på latin. Februum (plur. februa) betyr renselse. Februar var renselsesmåneden. Påsken
Palmesøndag feires til minne om Jesu inntog i Jerusalem. Da gikk folk i prosesjoner med vigslede greiner. Greinenene ble brent og asken gjemt til bruk askeonsdag neste år.
Skjærtorsdag feires til minne om da Jesus innstiftet nattverden. I gamle dager ble de som var bannlyst tidligere i året offentlig skirslet og tatt opp i kirkesamfunnet igjen. Trolig stammer navnet skjærtorsdag seg fra denne skikken.
Langfredag skulle man være stille og minnes Jesu død på korset. Uka mellom palmesøndag og 1. påskedag kalles den stille uke. Påskeuken var en festuke mellom påskedag og 1. søndag etter påske. Påsketiden var den 50 dager lange gledestiden mellom påske og pinse, og ble regnet som kirkeårets høydepunkt.

Mars
Mai
Navnet på måneden er hentet fra fruktbarhetsgudinnen Maja, gift med guden Vulcan. Sammen hadde de sønnen Merkur. I gamle nordiske almanakker heter måneden "blomstermåneden".

Gauksmesse eller Gaukdagen på den 1.mai. Navnet Gauksmesse forteller at man i mai ventet å høre gjøken, et sikkert tegn på at nå var sommeren snart her. Det ble så tatt varsel av hvilken retning man hørte gjøken gale. En variant av dette varslet er slik, med presten Willes forklaring til hvor-dan det skulle tolkes i hans 'Beskrivelse over Sillejords Præstegield i Øvre-Tellemarken i Norge' fra 1786: Sør - sågauk (ga fint vær til såing av kornet det året), nord - någauk (dvs den varslet død), vest - viljargauk (da gikk det som man ønsket), øst - liljargauk (da fikk man lykke i giftermål).

Marias berggang den 2.mai
Krossmesse - korsmesse den 3.mai. Dagen feires til minne om at det hellige kors ble funnet i Jerusalem av Helena, mor til keiser Konstantin ca år 330. Primstavmerke er kors eller seiersfane.
Hallvardsmesse, Hallvardsok eller Hallsok den 15.mai
Bjørnevåk den 22.mai
Urbanus den 25.mai
St.Germanus eller Vilhelmsføre den 28. mai

Tradisjon knyttet til mai måned er vær- og åringsmerker som er sterkt preget av at man regnet mai for den første virkelige vårmåneden, med bud om sommeren som var i anmarsj.


Juni
Juli
August
September var romernes sjuende måned i året. September betyr den sjuende.
Oktober var romernes åttende måned i året.
November var romernes niende måned i året.
Desember fra latin decem (10) som betegner den romerseke tiende måned i året. I Norden ble denne måned kalt 'frost-måneden', 'jule-måneden', eller 'Krist-måneden'. Tid er materiens fjerde dimensjon

Gamle (avlagte) ord og deres betydning
ask (til mel, drikk, osv.) Trebøtte av staver. En stav er høyere for å bære etter.
beininga Mat en hadde med seg til bryllup og begravelser, etc.
bonke, bunke Kar til å sile melk i
butt, butte, bomme, sildebutt, smørbutt Eske av tynnhøvla fjøl, ovalt forma, med bunn og lokk. Ofte rosemalt
duggurd, dugurd, dagsverd Måltid mellom 11-12 på dagen
dån-tu å besvime
einar spise einar, drikke einar, reint, u-blandet, (ein(h)ard)
jessvint lettvint, smart, effektivt, lett på foten
leddik, lerrik Lite rom i gamle utstyrskister
maul Spise pålegget uten brød til
møssmør mysost
mussu myse
non Måltid mellom 16-17 på dagen
nonsøkta Tida mellom middag og non
ofyllfat, åfyllfat storeter, storspiser
poddes, potetes, podres potet
sole litt av en type (original,raring)
tainn å mase
tainnvarg en som maser mye
skryp udrøy
sy koke, syde
åbit Lite måltid mellom 05-06 om morgenen


Offisielle flaggdager
1. januar 1. Nyttårsdag
21. februar H.M. Kong Harald V
1. påskedag
1. mai Offentlig Høytidsdag
8. mai Frigjøringsdagen 1945
17. mai Grunnlovsdagen
1. pinsedag
7. juni Unionsoppløsningen 1905
4. juli H.M. Dronning Sonja
20. juli H.M.K. Kronprins Haakon Magnus
29. juli Olsok
19. august Kronprinsesse Mette-Marit
22. september Prinsesse Märta Louise
25. desember 1. Juledag
Valgdager (ved Stortingsvalg)

Flaggets historie
1814 Norge får egen grunnlov og eget flagg blir drøftet i Stortinget.
1821 Stortinget nedsetter en flaggkomitè og vedtar flagget slik vi kjenner det. Fargene er frihetens trikolor og sidestilte Norge med andre frie nasjoner. Men flagget kunne enda ikke vaie fritt.
1844 «Sildesalaten» blir til. Dette flagget var en svensk-norsk variant som ble brukt på både orlogs- og handelsflagg. Det venstre øvre hjørnet har svenskt innslag.
1898 Handelsflagget ble nå det rene norske flagget.
1905 Den 7.juni ble det unionsoppløsning med Sverige og fra den dagen har både handelsflagget og orlogsflagget vært det rene Norske flagget.
1941 Under okkupasjonen ble det innført en restriktiv flagglov som kun tillot flagging på flaggstang. Det vil si at det var forbudt å gå i 17.mai-tog og bære flagget, ha flagget eller dets farger på seg.
1945 8.mai frigjøringsdagen - flagget blir et sentralt og kjært symbol på frihet og selvstendighet.

Topp