Kalenderen, primstaven og gamle merkedager


Prim kommer av det latinsk ordet 'prima', som egentlig er en forkorting for 'primatio'. 'Primatio luna' betyr månens nytenning - nymåne. Visste du f.eks at klokke kommer av det latinske ordet 'clocca' - latinsk for kirkeklokke?
I gamle tider hadde folk merkedager som nå for det meste er gått i glemmeboka. Før almanakken kom i vanlig bruk hadde vi primstaven. (Almanakken ble innført av Christian IV i 1636). På primstaven er det tegn for alle merkedagene i året. Primstaven har to sider, en for sommerhalvåret og en for vinterhalvåret. Vinteren starter med tegnet for en vott. Primstaven har et 'hakk' (merke) for hver dag.
Primstaven baserer seg på den julianske kalenderen, og folk sluttet etterhvert å bruke den da den gregorianske kalenderen ble innført. Norge tok ibruk den gregorianske kalenderen først i 1700. Primstaven idag er mere til pynt.
De bevegelige høytidene
kunne ikke markeres på primstaven, men ble kunngjort på kirkebakken. Gamle tradisjoner knytter seg til noen av disse dagene også.
Som kjent kommer 1. påskedag på 1. søndag etter første fullmåne etter vårjevndøgn. Fastelavnsøndag kommer 7 uker før og 1. pinsedag 7 uker etter påskedag. Dette ble bestemt på kirkemøtet i Nikea i år 325. Den tidligste datoen påskedag kan komme på er 22. mars, og seneste 25. april.
Til fastelavn knytter det seg urgamle skikker med røtter langt tilbake i hedensk tid og en vårfest som den gang ble feiret på denne tiden av året. Herfra stammer skikken med fastelavnriset. Kvinner, dyr og trær skulle vekkes til fruktbarhet ved slag av "livskvisten". Riset ble derfor mest brukt til unge, barnløse hustruer.

Vinterhalvåret var fra og med 14. oktober (vinterdagen) og varte til 14. april og hadde 32 merkedager.
Sommerhalvåret var fra og med 14. april (sommerdagen) og varte til 14. oktober og hadde 28 merkedager.

Norge var katolsk frem til 1537 og det var alltid messe på disse dagene. Mange av merkedagene var non-hellige, dvs helligdager fra non (ca kl 1600-1700). I 1582 ble den julianske solkalender korrigert av pave Gregor XIII. Vi fikk den gregorianske kalenderen. (97 skuddår i løpet av 400 år)
Viktige kristne høytider - som påsken og pinsen - følger imidlertid månefasene. Minst 12 kristne høytider - 17 uker - er fastlagt ut fra påskens plassering. Påske er første søndag etter første fullmåne etter vårjevndøgn (21. mars)
Noen merkedager: (har du synspunkter, merknader, send en mail)

---

Januar har navn etter den romerske guden Janus, han med to ansikter. Janus voktet dører og innganger. Ianua betyr dør på latin.

• 6. januar er 13. dag jul. De hellige tre kongers dag. En festdag for de tre vise menn fra østerland. Dagen var non-hellig.
• 7. januar er minnedag om den hellige Knut (hertug Knut d.1131). Knut jaga jula ut! Dagen var også kalt Eldbjørgdagen. Da skulle ilden berges etter jul.
• 13. januar er 20. dag jul. Nå var jula slutt.
• 26. januar St.Eysteins dag. (Eysteindagen). Etter erkebiskop Eystein av Nidaros.

Øystein Erlendsson, d. 1188, erkebiskop av Nidaros i 1157. Vigslet i 1161.

Februar var romernes siste måned i året. Februare betyr å rense på latin. Februum (plur. februa) betyr renselse. Februar var renselsesmåneden.

• 2. februar er Kyndelsmesse (lysmesse). Kyndelsmesse var helligdag frem til 1770. I norsk folketro var dette en stor merkedag som fortalte at vinteren var halvgått. En måtte ha halve foret igjen til dyra. Navnet kyndelsmesse kommer av kirkelys. Bjørnen snudde seg i hiet den dagen. Den riktige midtvintersdagen var 12. januar, midt mellom 14. oktober og 14. april. Latin: Missa festum candelarum. Primstavmerke: Mariakrone, lysestake, kronet hode eller ei lilje.


• 14. februar St. Valentins dag. Biskop i Trient i Italia som led martyrdøden i Roma i 209 e.kr.


• I slutten av februar (noen ganger i begynnelsen av mars) kommer feit-tirsdag, første tirsdag etter fastelavens-søndagen. Det var siste dagen en kunne ete kjøtt og flesk før fasten tok til. Andre navn kan være kvit-tirsdag (folk åt rømmegraut) eller sjumåls-tirsdag (folk hadde sju måttid).

Feitetirsdagen eller sjumålsdagen var siste dagen før langfasten begynte. Da skulle man spise sju matmål, man mellom måltidene måtte man ut i skibakken (Nordland). Noen steder ble dagen kalt hvite tirsdag. Da skulle man spise hvit mat som f. eks. hvetebrød og melk. Denne skikken stammer fra Danmark. I Mellom-Europa var disse dagene karnevalsdager
• Dagen etter feit-tirsdag er aske-onsdag. Da ble det strødd aske utover kirkegolvet, til å minne oss på at vi skal bli til støv og aske.

Askeonsdag møtte folk i kirken iført botsklær. Der fikk de strødd aske i håret (I sekk og aske). Aska kom fra de brente, vigslede greinene folk bar i prosesjonen palmesøndag året før. Det var presten som strødde litt av denne asken over hodet til alle som var i kirken og sa: Memento homo quia pulvis es et in pulverem reverteris. Det betyr: Husk menneske, du er støv og aske og skal bli til støv og aske. Ved ploggangen denne dagen skulle jorda vekkes til nytt liv. Da spente de nakne jomfruer foran en plog. De førte en symbolsk kamp mellom sommer og vinter, der sommeren vant med sine spirende kvister som våpen mot vinterens isbiter. Bålbrenning var vanlig lenger sør, men ble i de nordiske landene flyttet til jonsok.

(Blåmandag. Denne dagen skulle det være skrinn og dårlig mat, slik at en var ekstra sulten til matgildet på feit-tirsdag. Kirkelig sett mener man at navnet blåmandag stammer fra tysk -blauer Montag- som igjen kommer fra den katolske middelalderskikken med å kle alteret i kirkene med blå duk, for å vise kirkegjengerne at prestene hadde begynt fastetiden. Uttrykket blåmandag brukes den dag i dag som betegnelse på at noen skulker arbeidet uten å være syk.)

Påsken
Palmesøndag feires til minne om Jesu inntog i Jerusalem. Da gikk folk i prosesjoner med vigslede greiner. Greinenene ble brent og asken gjemt til bruk askeonsdag neste år.
Skjærtorsdag feires til minne om da Jesus innstiftet nattverden. I gamle dager ble de som var bannlyst tidligere i året offentlig skirslet og tatt opp i kirkesamfunnet igjen. Trolig stammer navnet skjærtorsdag seg fra denne skikken.
Langfredag skulle man være stille og minnes Jesu død på korset. Uka mellom palmesøndag og 1. påskedag kalles den stille uke. Påskeuken var en festuke mellom påskedag og 1. søndag etter påske. Påsketiden var den 50 dager lange gledestiden mellom påske og pinse, og ble regnet som kirkeårets høydepunkt.

Mars

• 21. mars (20 - 22.mars) er det vårjevndøgn (bestemt av kirkemøtet i Nikea i 325)
• Det offisielle vårjevndøgn er basis for når påsken kommer ulike år: Første påskedag er første søndag etter første fullmåne etter 21. mars.

Mai
Navnet på måneden er hentet fra fruktbarhetsgudinnen Maja, gift med guden Vulcan. Sammen hadde de sønnen Merkur. I gamle nordiske almanakker heter måneden "blomstermåneden".

Gauksmesse eller Gaukdagen på den 1.mai. Navnet Gauksmesse forteller at man i mai ventet å høre gjøken, et sikkert tegn på at nå var sommeren snart her. Det ble så tatt varsel av hvilken retning man hørte gjøken gale. En variant av dette varslet er slik, med presten Willes forklaring til hvor-dan det skulle tolkes i hans 'Beskrivelse over Sillejords Præstegield i Øvre-Tellemarken i Norge' fra 1786: Sør - sågauk (ga fint vær til såing av kornet det året), nord - någauk (dvs den varslet død), vest - viljargauk (da gikk det som man ønsket), øst - liljargauk (da fikk man lykke i giftermål).

Marias berggang den 2.mai
Krossmesse - korsmesse den 3.mai. Dagen feires til minne om at det hellige kors ble funnet i Jerusalem av Helena, mor til keiser Konstantin ca år 330. Primstavmerke er kors eller seiersfane.
Hallvardsmesse, Hallvardsok eller Hallsok den 15.mai
Bjørnevåk den 22.mai
Urbanus den 25.mai
St.Germanus eller Vilhelmsføre den 28. mai

Tradisjon knyttet til mai måned er vær- og åringsmerker som er sterkt preget av at man regnet mai for den første virkelige vårmåneden, med bud om sommeren som var i anmarsj.


Juni

• 24. juni er Jonsok, eller St.Hans. Jonsok eller St.Hans er oppkalt etter døperen Johannes. På vestlandet kom kristendommen fra England og Jonsok ble brukt her. Sørpå kom kristendommen fra Tyskland og St.Hans ble brukt her. Jonsok-kvelden skulle det være bålbrenning.

Juli

• 20. juli er det Mari (Marit) Vassaus. Folk venta regn den dagen.
• 25. juli er det Jakob Våthatt.
• 23. juli tar hundedagene til og de varer til 23. august.
• 29. juli er det Oslok (Olavsdagen) til minne om Olav Digre (d.1030).

August

• I slutten av august (27. - 29. august) kommer jern-nettene (jarn-neitn). Da måtte en rekne med at frosten kunne komme. Særlig var en redd for frost i kornåkrene.

September var romernes sjuende måned i året. September betyr den sjuende.

• 22. september - 23. september høstjevndøgn er ett av to tidspunkt hvert år hvor sola står i senit ved ekvator


• 29. september er Mikkelsmesse. Dagen er til minne om erke-engelen Mikael. På primstaven er merket for denne dagen ei vektskål, der Mikael veier sjelene. I gamle tider ble Mikkelsmesse rekna som den første vinterdagen. (Nå 14. oktober). I dag kaller vi også dagen for 'høsttakkefest'.

Oktober var romernes åttende måned i året.

• 31.oktober er allehelgens-aften.

November var romernes niende måned i året.

• 1. november er Helgemesse eller allehelgens-dagen. I Amerika kalles denne dagen for Halloween. Helgemesse-søndagen er første søndag i november.
• Advent er tiden fra og med 4. søndag før jul og fram til juleaften. All mat som skulle spises i jula ble laget i adventstiden, helst på stigende måne.

Desember fra latin decem (10) som betegner den romerseke tiende måned i året. I Norden ble denne måned kalt 'frost-måneden', 'jule-måneden', eller 'Krist-måneden'.

• 6. desember St.Nikolaus' dag. Nilsmesse/Nikolausdagen (lat.:Nicolai episcopi). Sankt Niklaus ble etterhvert julenissen, Santa Claus.
• 13. desember er Luciadagen/Lussimesse (lat.: Lucie virginis) til minne om hellige Lucia (Lussi) som led martyrdøden i år 310 i Syracus. Legenden sier at hun var uskadd i et brennende bål. På primstaven er hun tegnet med en brennende lampe i handa. Lussinatta er mellom 12. og 13. desember. Dette ble kalt "Lussi langnatt". På grunn av en kalenderfeil på 1500-tallet svarte dette til årets lengste natt. (Nå 21.- 22. desember). Lussi kommer av latinske Lucia og betyr lysjenta.
• 21. desember St.Thomas' dag/Thomasmesse. På denne dagen skulle julefreden lyses, og den skulle vare til trettendedagen. Alt grovarbeid skulle være unnagjort. Primstavtegn: øltønne med kors.
• 23. desember er Sjursmesse-dagen. Sjurs- dvs. Sigurdsmesse-dagen.
• 26. desember St.Stefans dag/Steffansdagen, til minne om den første kristne martyr. I Norden ble St.Stefan kalt Steffan.

Tid er materiens fjerde dimensjon

Gamle (avlagte) ord og deres betydning

ask (til mel, drikk, osv.)	Trebøtte av staver. En stav er høyere for å bære etter.
beininga	Mat en hadde med seg til bryllup og begravelser, etc.
bonke, bunke	Kar til å sile melk i
butt, butte, bomme, sildebutt, smørbutt	Eske av tynnhøvla fjøl, ovalt forma, med bunn og lokk. Ofte rosemalt
duggurd, dugurd, dagsverd	Måltid mellom 11-12 på dagen
dån-tu	å besvime
einar	spise einar, drikke einar, reint, u-blandet, (ein(h)ard)
jessvint	lettvint, smart, effektivt, lett på foten
leddik, lerrik	Lite rom i gamle utstyrskister
maul	Spise pålegget uten brød til
møssmør	mysost
mussu	myse
non	Måltid mellom 16-17 på dagen
nonsøkta	Tida mellom middag og non
ofyllfat, åfyllfat	storeter, storspiser
poddes, potetes, podres	potet
sole	litt av en type (original,raring)
tainn	å mase
tainnvarg	en som maser mye
skryp	udrøy
sy	koke, syde
åbit	Lite måltid mellom 05-06 om morgenen

Offisielle flaggdager
1. januar 1. Nyttårsdag
21. februar H.M. Kong Harald V
1. påskedag
1. mai Offentlig Høytidsdag
8. mai Frigjøringsdagen 1945
17. mai Grunnlovsdagen
1. pinsedag
7. juni Unionsoppløsningen 1905
4. juli H.M. Dronning Sonja
20. juli H.M.K. Kronprins Haakon Magnus
29. juli Olsok
19. august Kronprinsesse Mette-Marit
22. september Prinsesse Märta Louise
25. desember 1. Juledag
Valgdager (ved Stortingsvalg)

Flaggets historie
1814 Norge får egen grunnlov og eget flagg blir drøftet i Stortinget.
1821 Stortinget nedsetter en flaggkomitè og vedtar flagget slik vi kjenner det. Fargene er frihetens trikolor og sidestilte Norge med andre frie nasjoner. Men flagget kunne enda ikke vaie fritt.
1844 «Sildesalaten» blir til. Dette flagget var en svensk-norsk variant som ble brukt på både orlogs- og handelsflagg. Det venstre øvre hjørnet har svenskt innslag.
1898 Handelsflagget ble nå det rene norske flagget.
1905 Den 7.juni ble det unionsoppløsning med Sverige og fra den dagen har både handelsflagget og orlogsflagget vært det rene Norske flagget.
1941 Under okkupasjonen ble det innført en restriktiv flagglov som kun tillot flagging på flaggstang. Det vil si at det var forbudt å gå i 17.mai-tog og bære flagget, ha flagget eller dets farger på seg.
1945 8.mai frigjøringsdagen - flagget blir et sentralt og kjært symbol på frihet og selvstendighet.