Tilbake  Annies Gjestekro  Matsider  Historie  Kultur  Vindkraft  Adresser/kart  Diverse  Sidekart 
Veikro - mat - overnatting - catering
Matsider  Mat i gamle dager  Bacalao o.a.  'Baill'  Nordmøre  Midt-Norge  Smøla  Egg  Desserter  Kvæfjordkaka  Sjokolader  Luksusdrikker 
Krydder  Mineraler  Skjell  Fjæra  Potet/gulrot  Vitaminer  Dram  Kaffe  Bær  Kniver  Olivenolje  Apotekvarer  For skole-elever 

Desember og advent   Julemeny    Julen 2012

Advent er tiden fra og med 4. søndag før jul og fram til juleaften. All mat som skulle spises i jula ble laget i adventstiden, helst på stigende måne.

Desember fra latin decem (10) og betegner den romerseke tiende måned i året. I Norden ble denne måned kalt 'frost-måneden', 'jule-måneden', eller 'Krist-måneden'.

6. desember St.Nikolaus' dag. Nilsmesse/Nikolausdagen (lat.:Nicolai episcopi). Sankt Niklaus ble etterhvert julenissen, Santa Claus.

13. desember er Luciadagen/Lussimesse (lat.: Lucie virginis) til minne om hellige Lucia (Lussi) som led martyrdøden i år 310 i Syracus. Legenden sier at hun var uskadd i et brennende bål. På primstaven er hun tegnet med en brennende lampe i handa. Lussinatta er mellom 12. og 13. desember. Dette ble kalt "Lussi langnatt". På grunn av en kalenderfeil på 1500-tallet svarte dette til årets lengste natt. (Nå 21.- 22. desember). Lussi kommer av latinske Lucia og betyr lysjenta.

21. desember St.Thomas' dag/Thomasmesse. På denne dagen skulle julefreden lyses, og den skulle vare til trettendedagen. Alt grovarbeid skulle være unnagjort. Primstavtegn: øltønne med kors.

23. desember er Sjursmesse-dagen. Sjurs- dvs. Sigurdsmesse-dagen.

26. desember St.Stefans dag/Steffansdagen, til minne om den første kristne martyr. I Norden ble St.Stefan kalt Steffan.

Historien om Julenissen
For å finne ut hvor julenissen kommer fra, må vi ta turen tilbake til Romerriket. På 300-tallet levde det en biskop der som het Nicolaus, han ble tidlig foreldreløs og vokste opp i et kloster. Videre fortelles det at han var en av verdens yngste ordinerte prester. Det finnes dessverre ingen nedtegnelser om hans liv som historikerne setter særlig lit til, så det meste vi vet om Nicolaus er basert på fortellinger og legender.

Skikken med å gi gaver
Tidlig grodde det frem mange fortellinger og legender om Nicolaus og hans virke. Det ble fortalt at han var de svakes beskytter i en tid med krig, nød og forfølgelse, men allikevel var han mest kjent som barnas beskytter. På 1200-tallet dukket St. Nicolaus for første gang opp med gaver til barn, på klosterskolene i syd-Europa.
De eldste beretningene og gavetradisjonen stammer fra Tyskland. Skikken med å gi gaver spredde seg fra lukkede klosterskoler ut til folket. Det var vanlig at en skikkelse ikledd bispedrakt delte ut smågaver. Etter hvert ble det vanlig på 6. desember at barna satte en liten lekebåt i vinduet eller utenfor døren og om morgenen var båten fylt med godsaker. St. Nicolaus hadde vært der i løpet av natten. Siden ikke alle hadde råd til lekebåter, ble båten byttet ut med en sko.

Dagens julenisse
Den amerikanske Santa Claus ble en kjempesuksess i hjemlandet, men europeerne godtok ikke helt den amerikanske nissen fordi at i mange land fantes det lokale utgaver av gaveutdeleren. Nederlenderne nektet å slippe sin Sinterklas og svarte Piet. I Italia var det den kvinnelige La Befana som delte ut gavene og i Hellas var det St. Basilius.
I en del andre land er det også Jule-engelen som kommer med barnas gaver. I England beholdt man navnet Father Christmas og minner svært om Santa Claus. Folkeminnegranskerne mener han har røtter tilbake til middelalderens helgenspill og julebukksopptog.
I vårt århundre har amerikansk og europeisk tradisjon nærmet hverandre - med et lite unntak. Den amerikanske Santa bruker kort jakke og bukser. Mens den europeiske holder seg til fotsi kappe - den siste rest av St. Nicolaus’ bispedrakt.

Fjøsnissen
Fjøsnissen er egentlig veldig gammel, kanskje flere tusen år. Han var en skikkelig hedning og var kjent under flere navn: haugbonden, tomten, tuftekallen, gardvorden, gardvetten....
Selv om kristendommen kom til Norge på 1000-tallet, så overlevde mye av overtroen på fjøsnissen.
Fjøsnissen fletter manen på hesten og hjelper fjøs-tausa med fjøsstellet.
En voksen fjøsnisse er ikke større enn et barn og er en ordentlig skøyer. Det hender han kan slippe alle kuene løs i fjøset. Som regel er nissen en fredelig kar som går i rød topplue og elsker grøt.

Juletreet
Skikken med juletre er omtrent fem hundre år gammel. Vi vet at det første treet ble pyntet i Tyskland en gang på slutten av 1500-tallet. Derfra spredde skikken seg videre i Europa. Til Danmark kom skikken i 1808. På Holsteinborg slott pyntet de et tre med epler og kaker og papirblomster. Familien Lehman i København hadde sitt tre klart i København tre år etter. Da sa folk: "Har dere hørt at de har satt fyr på et grantre midt i stua i første etasje i Kongensgate?" Alle skulle se det merkelige treet, og de aller ivrigste satte opp stiger for å kunne titte inn av vinduene!
Juletreet kom til Norge i 1822. En familie i hovedstaden hadde venner og bekjente i Danmark og Tyskland og lærte skikken å kjenne der. Og så tok det ikke så mange år før storbønder, prester og andre "fine folk" tok etter. Noen syntes riktignok at det var "synd" å trekke et vanlig grantre inn i stua og stase det til. Det tok oppmerksomheten bort fra julens egentlige budskap, mente de. Men fra 1915 regner vi med at juletre er vanlig i norske hjem.
Juletreet skal tradisjonelt være et eviggrønt tre. Det skal symbolisere "Det evige liv". Oftest bruker vi gran eller furu som juletre. Men etter som skikken bredte seg i landet vårt, kunne man se mange løsninger for å skaffe juletre. På steder der det var vanskelig å få fatt i gran eller furu, brukte folk einer eller kvister av løvtrær. Det fortelles at noen til og med pyntet sengestolpen eller sopelimen som juletre.
Tidligere hogde mange Juletreetfamilier treet selv i dagene før jul. Nå blir nok de fleste trærne kjøpt på torget, på bensinstasjonen eller på supermarkedet. Uansett pyntes treet med like stor glede og omhu i dag som tidligere.

Hjem til jul ?

Før julemusa over bildet og få effekter.


Jule-lutefisk med tilbehør
God lutefisk hører jula til  1/2 - 3/4 kg lutefisk pr person
  1 ss salt pr kg lutefisk
  grovmalt pepper

  serveres med øl og snaps som drikke til....



Lutefisk i stekeovn
Varm stekeovnen til 200ºC. Legg fiskestykkene med skinnsiden ned i en langpanne/ildfast fat. Dryss over salt og grovmalt pepper. Dekk med lokk eller aluminiumsfolie. Bak/stek i stekeovn på nederste rille i 30-40 min.

Lutefisk kokt i mikrobølgeovn
Skjær fisken i store biter og legg med skinnsiden ned i en ildfast form med kanter. De tynneste delene av skivene bør vende inn mot midten av formen. Dryss med grovmalt pepper (ikke salt) og dekk med lokk eller plastfilm.Kok ved full effekt (650W) i 8 min. Hvis ovnen ikke har en roterende "tallerken" drei på formen og fortsett kokingen i 4-5 min på 3/4 styrke, ca 500 W.

Servering
Dryss over salt og la lutefisken stå tildekket og trekke i ca. 5 min før servering. Server lutefisk nykokt på varme tallerkener med nykokte poteter (Ringeriks eller mandelpoteter), ertestuing, sprøstekt bacon eller ribbe med fett og evt hvit saus smakt til med litt sennep. Tilbehør til lutefisk varierer fra sted til sted og familie til familie, som f.eks: Lefse, sennep, sirup, gammelost, revet brunost. Bare for å nevne noe.

Grønn ertestuing Legg ertene i bløt natten over i rikelig med kaldt vann. Hell av bløtevannet. Kok ertene møre i nytt friskt vann. Vannet skal stå halvt opp på ertene når de er ferdig kokt. Koketid ca 1 time. Rør /rist sammen melk og hvetemel og hell i ertene under omrøring. Kok opp og la ertestuingen trekke i 6-8 min. Smak til med salt, pepper, sukker og smør.

Hvit saus smakt til med sennep Visp hvetemelet ut i den kalde melken og kok opp under omrøring. La sausen trekke 6-8 min. Smak til med smør, sennep, salt og pepper.



God Jul...


Topp