Tilbake  Annies Gjestekro  Matsider  Historie  Kultur  Vindkraft  Adresser/kart  Diverse  Sidekart 
Veikro - mat - overnatting - catering
Vindkraft  Vindparken  Byggetrinn  Pressemeldinger  Intervju  Direktoratet  Meniger  Hydrogen  Bilder fra parken 
Vindtabell  Se kart  Generatoren  Kongeprogram  spec. 2MW gen. 

Smøla i vinden!
Det er visstnok vindfullt på Smøla. Kanskje er det derfor de satser på å bli Vindkraftkommunen. Men når vi kommer på besøk til ordfører Nordset er det bare en liten bris. Høsten har så langt vært bra i Midt-Norge, og det er varm og solrikt til å være i slutten av september 2001.
Ordføreren
Mangelen på vind legger imidlertid ingen demper på ordførerens entusiasme for vindkraft. – På Smøla har vi tenkt vindkraft lenge. Det begynte å bli en del henvendelser i begynnelsen av 97. Opprinnelig var det planlagt 100 vindmøller, men nå er det kommet ned i 75 på grunn av av at størrelsen på møllene har økt, sier Nordset, som kan fortelle at det planlagte vindkraftanlegget vil bli like stort som Altakraftverket eller den planlagte utbyggingen i Øvre Otta. Det vil si ca en halv TWh i året. – I vindkraftsammenheng så er dette er en gigantutbygging – verdens største i forhold til produksjon. Det er formidabelt, rett og slett. Vårt anlegg er nok til 20–25000 husstander, eller nok til å dekke Ytre Nordmøre. Og i løpet av tre år så har vi anlegget stående ferdig.

Konflikter i kø
Å få til en storstilt utbygging av en vindmøllepark har ikke vært enkelt. Det er mange skjær i sjøen når man tenker så stort som man har gjort på Smøla, men Nordset mener at de har tatt hensyn både til grunneiere og til miljøet underveis og at det nå er få kritiske røster igjen. – Vi har holdt på i fire år med planleggingen og kjørt et miljøprosjekt – Smølaprosjektet – parallellt i to år. Der har vi avklart ulike arealkonflikter, og det har ikke vært enkelt. Det er et ganske broket mønster når det gjelder grunneierforhold her på Smøla. Øya er delt som ei bløtkake. Med gårdene langs kysten og teiger innover. Det området som statkraft ville bygge ut var på 57 km2 og der var det hele 250 grunneiere. Det sier seg selv at det kan bli konflikter av sånt.
På miljøsiden har konfliktene gått i forhold til hva slags innvirkning så mange vindmøller vil ha å si for faunaen. Men Nordset mener at de har gjort en god miljøinnsats. – Vi har fått kartlagt hele øya som ledd i et prosjekt som skal ende med en verneplan og som sann-synligvis vil omfatte to tredjedeler av øya. Den store bekymringen har gått i forhold til havørnbestanden. Man har vært redd for at vindmøllene vil ødelegge for havørnene. Men ørnebestanden er i kraftig vekst og bare på Smøla har den doblet seg siden 98. Nå har vi bortimot 80 hekkende ørnepar her. Møllene vil kanskje fortrenge noen få ørnereir, men ikke mer enn det. Vi vil ha store områder for ørnen selv med en vindmøllepark, og vi har et stort matfat rundt øya. Vi har allerede ei mølle stående på Smøla, og der har faktisk to hekkende ørneparslått seg ned ganske nære mølla.

Miljøsatsing
For skikkelig å befeste Smøla som en foregangskommune innen miljøvennlig teknologi har kommunen i samarbeid med bl.a. Statkraft startet utredning av et hydrogenanlegg. – Statkraft har annonsert at de skal bygge et demonstrasjonsanlegg for produksjon av hydrogen, med basis i vindkraft. Det betyr at man produserer hydrogen ved hjelp av vann, og den energien som trengs tas fra vindkraft. Når hydrogenet så brukes vil det komme ut vanndamp. Dette vil bli helt utslippsfritt både under produksjon og forbruk med andre ord. Smøla kan bli en skikkelig miljøkommune. Det er virkelig spennende, sier Nordset.

Vi har det meste i mot oss
Som de fleste utkantskommuner sliter Smøla med å holde på ungdommen og å tiltrekke seg ny arbeidskraft. Verken vindkraftanlegget eller hydrogenanlegget vil gi mange nye arbeidsplasser. – Men det vil gi oss kompetansearbeidsplasser. I driftsfasen er det snakk om 8-10 arbeidsplasser. Men de indirekte virkningene er det som er interessant her, hva vi klarer å få til i tillegg. Vi har planer. På grunn av fiskeriavhengigheten vår har vi blitt omstillingskommune. Satsingsområdene er blant annet reiseliv og foredling innen fiskeri/havbruk. Vi jobber også for å bli «Vindkraftkommunen». Å utnytte andre deler av vindkraftsatsingen, få maks ring-virkninger ut av utbyggingen er viktig. I reiselivssammenheng ser jeg for meg at vi bør satse på et visningsanlegg for vindkraft og hvis vi får hydrogen så blir det enda mer interessant. Det er jo noen som spår at reiselivet vil gå tilbakefordi møllene blir så visuelt fremtredende, men mitt klare tips er at det vil skje det stikk motsatte. Jeg tror dette vil bli et skikkelig løft for reiselivet på Smøla
Selv om det skjer mye positivt på Smøla innrømmer Nordset at det er vanskelig å holde på ungdommen. Og han er bare betinget optimist når vi kommer inn på det temaet. – Det bor bare 2400 personer på Smøla, og det går tilbake. Den første utfordringen er å stabilisere innbyggertallet. Men vi får ikke gjort så mye mer fra kommunens side. Dette har med nasjonale trender å gjøre. Når det er gode tider så forsvinner folkene. Attraktiviteten i sentrale strøk blir stor. Så vi har det meste i mot oss. Selv om vi har fått bedret kommunikasjonene de siste årene så er vi ikke landfaste. Det er et problem. Det gir begrenset mulighet til pendling, og når man trenger to jobber til hver familie så blir det et problem. Men vi forsøker å bygge ut gode tilbud på andre områder. På kultursiden er vi sterke. Vi har blant annet et berømt utespill på sommerstid, «Fru Guri av Edøy» som vi har bygd en del aktivitet rundt, og vi kartlegger muligheter for å få mer ut av det, sier Nordset.
Smøla har lange fiskeritradisjoner, og i tillegg til kraftproduksjon er det fiskeri og havbruk som skal hjelpe til med å snu trenden. – Fiske, fiskeindustri og havbruk står for over 40% av sysselsettingen på Smøla. Så det er jo innen det vi satser, i tillegg til vindkraft. Vi holder på å bygge en ny fisketerminal for mottak av sild og makrell. Den skal stå ferdig ved årsskiftet. Fiskeri-anlegget fordrer også en del kompetansearbeidsplasser. Så sammen med vindkraft og hydrogen har vi mulighet til å gi to voksne i en familie jobb. Det som er positivt for oss er at maritime yrker igjen har blitt mer populært. Det er mange ungdommer herfra som har tatt utdannelse innen maritime yrker og det er tross alt flere ungdommer som slår seg ned nå. Så litt optimisme er det.

Smøla fakta
•Øykommune nord i Møre og Romsdal, ikke langt fra fylkesgrensen til Sør-Trøndelag.
•Kjent for sitt flate, prærieaktige landskap og for sin skjærgård med over 3.000 holmer og skjær, og sitt rike dyreliv og mangfoldige kystlandskap.
•Også kjent for sitt rike kulturliv, bl.a. med det historiske utespillet «Fru Guri av Edøy», som setter øya på hodet en uke hver juli, og Kulisteien på Kuløy, som er den best bevarte runesteinen i Norge.
•For tiden også kjent for bygging av en av verdens største vindmølleparker.
•Har 2.407 innbyggere. Over 40% jobber i fiskerelaterte yrker, ca. 12% i landbruk.
•Øya har et areal på 274,8 km2.

Kilde: liberal:Intervju med ordføreren på Smøla

Topp