Tilbake  Annies Gjestekro  Matsider  Historie  Kultur  Vindkraft  Adresser/kart  Diverse  Sidekart 
Veikro - mat - overnatting - catering
Historie  Fauna  Kystkultur  Fornminner  Norgeshistorie  Industri  Gamle dager  Om navn  Dampskipene  Fyrhistorie 
Kulisteien  Lover  Om fiskeravgift  Våtmark  Skjoldlus  Havørn  Taretråling 


Fryseriet er nedlagt, driften innstilt (2007)


Smøla Fish Partners AS

I 2005 blir det igjen full drift ved fryseriet i Dyrnesvågen på Smøla.
Svein Arve Nygård fra Sirevåg skal nå skape liv og røre i det tidligere fryseriet på Dyrnes. Det nye selskapet er Smøla Fish Partners AS.
Det tas sikte på helårsdrift. Etter at vintersildsesongen er avsluttet, blir det sei, stavsild og kanskje matje-sild. Det siste er avhengig av kvaliteten på silda som kommer til anlegget.
Det nye selskapet skal drive med rundfrysing av sild. Det ferdige produktet skal selges til Ukraina, via et selskap i Latvia. Dette selskapet er for øvrig medeier i det nye firmaet. Dersom den politiske situasjonen i Ukraina stikker kjepper i hjulene for eksport dit, er det meningen å selge silda til Russland.
Det nye selskapet leier anlegget i startfasen, men har opsjon på kjøp. Huseier er Dyrnes Pelagic med Ole Holm som styreleder

Vestsmøla Fisk AS - Dyrnes - 6570 Smøla

Drift ved foredlingsanlegget og mottaket på Dyrnes
Vestsmøla Fisk AS er navnet på det nye driftsselskapet som i september 2001 er i gang med ny virksomhet på Dyrnes. Det ble investert mellom 400.000-500.000 kroner før produksjonen kunne gjenopptas.
Statens nærings- og distriktsutbyggingsfond (SND) sa nei til økonomisk støtte!!
Virksomheten ved Vestsmøla Fisk AS kommer til å bli frysing og eksport av hovedsakelig sild og makrell. Både kystbåter og havfiskeflåten er leverandører.
Aksjonærene er: Ole Holm (styreformann), Kåre Holm, Osmos AS, Smøla kommune (100.000).
Aksjekapitalen i det nye selskapet blir om lag 1,3 millioner kroner.
Oslo-selskapet Osmos AS kommer til å bistå i salgsarbeidet.
Mellom 25 og 30 personer får arbeid ved foredlingsanlegget på Dyrnes.
Det har vært mange aktører i bygget på Dyrnes. Global var der til 1998, mens Nordic Holding holdt på helt til vinteren 2000. Det er fortsatt Dyrnes Pelagic som eier anlegget.

Vind - hydrogen - systemet

Prinsipp for spalting av vann
Sett elektroder av platina eller kull ned i en beholder med vann (H2O). Send likestrøm gjennom. Det dannes da H2-gass og O2-gass, dobbelt så mye H2 som O2.
Norsk Hydro lager 10m³/sek H2-gass (fritt hydrogen) på denne måten og bruker det til å lage ammoniakk, NH3.
Hydrogen er den letteste av alle gasser. Hydrogen finnes ikke fritt på jorda, men er det vanligste stoffet i universet (75% av all materie i universet er hydrogen).
Hydrogen brukes som brensel sammen med oksygen i raketter, sveiseapparater, etc. Når hydrogen strømmer ut av et rør og vi tenner på, kan vi holde forbrenningen under kontroll. Hydrogen sammen med oksygen (kalles også for knallgass) er eksplosiv.
Hydrogen danner vann (H2O) ved forbrenning i luft. Luft består for det meste av ca 20% oksygen og ca 80% nitrogen.
Hydrogen fra vind
I forbindelse med utbygging av vindkraft har Statkraft inngått samarbeid med Sydkraft og ABB om bygging av et demonstrasjonsanlegg for produksjon av hydrogen ved bruk av elektrisitet fra vinddrevet kraftproduksjon. Etter all sannsynlighet etableres dette anlegget i tilknytning til vindparken på Smøla. I følge utbygger etableres dette i 2002 samtidig med at Smøla Vindpark trinn 1 står ferdig. De tre samarbeidspartnerne ønsker å utvikle ny teknologi og høste erfaringer i forbindelse med hydrogen som fremtidig energibærer.
Det er bare et tidsspørsmål før hydrogen som energibærer blir et konkurransedyktig alternativ til fossilt brennstoff og batterier, sier man i Statkraft. Dette er et langsiktig prosjekt. Klimaproblemene tvinger stadig frem nye krav til løsninger og vi kommer til å se en gradvis utskifting av energibærere. Etter hvert vil det bli stilt krav om energiproduksjon fri for forurensninger. Hydrogen produsert på anlegg drevet av vindkraft tilfredsstiller dette kravet og de tre partnerne ønsker gjennom samarbeidet å være en drivkraft i utviklingen av denne typen teknologi.
Det planlagte anlegget skal ikke slippe ut noen form for forurensning. Drevet av vindkraft kommer det ikke noen form for utslipp fra hydrogenanlegget. Målet med prosjektet er å få kunnskap og erfaring med hydrogen som energibærer.
Forsøk utenfor Roma
I første omgang skal det bygges et vind - hydrogen system. Poenget er å bruke rimelig overskuddselektrisitet til å fremstille hydrogen ved elektrolyse av vann. Anlegget blir unikt. Aldri tidligere er det blitt bygget et stort vind - hydrogenanlegg. Konseptet vind - hydrogen har vært demonstrert på Casaccia Research Centre utenfor Roma, men da som et forskningsprosjekt. Vindturbinen i dette prosjektet var på 5,2 kW og den alkaliske elektrolyseren (spalter vann) 1- 2kW.
Utnytter produksjonstopper
Man ønsker å se på bruk av hydrogen som drivstoff til kjøretøy og til lagring av energi for å jevne ut forskjellen i tid mellom produksjon av fornybar energi og effekttoppene hos konsumentene. En forskjell som kan være betydelig. Allerede i dag har den variable strømmengden fra landets vindturbiner en innvirkning på kraftmarkedet. Vindkraftproduksjonen kan i enkelte perioder være 3-4 ganger høyere enn gjennomsnittlig produksjon. (Når det blåser mye)
Billig hydrogen
Under slike forhold kan man produsere billig hydrogen ved elektrolyse av vann. Det vil si at man bruker elektrisk strøm for å spalte vann til hydrogen og oksygen. Det framstilte hydrogenet kan så brukes som forurensningsfritt drivstoff til kjøretøy eller til lagring av energi. Ved økt etterspørsel kan man mate det lagrede hydrogenet inn i stasjonære brenselcelleanlegg for å generere strøm ved behov. I tillegg får man varme som kan brukes til oppvarming av boliger ol. En annen fordel ved å bruke hydrogen i kraftforsyningen er at el-nettet i perioder med spissbelastning blir overbelastet og tapet i disse periodene er vesentlig. Det er spesielt om morgenen og ettermiddagen på kalde dager dette skjer. Kostnadene ved å bygge et el-nett dimensjonert for disse toppene er svært høye. Ved en desentralisert generering av kraft med brenselceller og hydrogen reduseres behovet for forsterking av el-nettet da disse brenselcelle-anleggene kan plasseres nært opptil der strømmen brukes. Det kan spare samfunnet for store beløp.
Hydrogenteknologi på vei
Kjøretøy som bruker hydrogen som drivstoff vil komme på markedet i løpet av kort tid. Blant annet vil Toyota starte salg av hydrogenbiler i 2003. Flere andre bil og bussprodusenter vil lansere slike biler for salg om få år. Stasjonære brenselcellesystem har vært i salg siden 1993. Det er bare et tidsspørsmål før hydrogen som energibærer blir et konkurransedyktig alternativ til fossilt brennstoff og batterier.
Interessant
Med et hydrogenkraftverk i tilknytning til vindkraftverket vil Smøla bli satt på kartet i miljøsammenheng, også internasjonalt. I mange år framover vil et slikt vindkraftverk og hydrogenanlegg ha stor interesse. Hydrogen- og vindkraftmiljøene vil ha stor nytte av å komme til Smøla for å høste erfaringer. Det kan forskes på hvilke synergieffekter og tilleggsprodukter for bruk i private hjem og i industrien dette kan utvikles til i fremtiden. Smøla vil bli et sentrum for utvikling av fremtidige kraftformer.

Les om vindkraft på Smøla

Promek A/S - (Flyttet til øst-siden)

Båtbyggeri

Promeks anlegg på Smøla

Bygger hurtiggående arbeidsbåter i aluminium for deg!


Smøla Oppdrettsservice - Dyrnes - 6570 Smøla

Butikk, vasking av laksenøter, montering av garn, notbøteri.
Butikken selger utstyr til fiske, fritid, arbeid, etc. Alt fra maling til ullsokker!
Tar imot garn/nøter for vasking og vedlikehold.
Lager garn i alle maskevidder og størrelser på bestilling.
Velkommen innom! eller ring 715 43336

Vestsmøla-motoren - Vestsmøl

Et minne -
Vestsmølen Slip og Motorverksted ble grunnlagt i 1913-1914 på Råket av brødrene Meese. Helt fram til 1946 ble det laget motorer til fiskeflåten her.
Motorene 'Vestsmøl' hadde et godt omdømme og var kvalitetsprodukter.
Det ble produsert og solgt 15 stk av den såkalte 'Grønvik-motoren', hver på 4 hk. Den hadde lav kompresjon, var saktegående, hadde vannkjøling på toppen og måtte varmes opp med fyrlampe ved starting. Produksjonen av fire-hesteren varte til 1928-1929. Den første motoren som ble produsert eies nå av Smøla Museum, og er i god stand.
Nymotorene var på 11 hk og 15 hk. Disse var egentlig av typen semi-diesel og hadde trykkluft-tank. Motorene hadde høyere kompresjon og høyere turtall enn fire-hesteren. Det ble solgt 16 stk 15 hk-motorer og 15 stk 11 hk-motorer.
Den siste 15-hesteren ble solgt i 1946. Vestsmøla Slipp og Motorverksted startet da opp med produksjon av hvalharpuner.
(kilde: Smølaminne 1991 s.37)
Smølamotoren
Smølamotoren er utstilt i Bakkamyra skole på Dyrnes på Smøla
Topp