Tilbake  Annies Gjestekro  Matsider  Historie  Kultur  Vindkraft  Adresser/kart  Diverse  Sidekart 
Historie  Fauna  Kystkultur  Fornminner  Norgeshistorie  Industri  Gamle dager  Om navn  Dampskipene  Fyrhistorie 
Veikro - mat - overnatting - cateringTilbake
Kulisteien  Lover  Om fiskeravgift  Våtmark  Skjoldlus  Havørn  Taretråling 

Smøla, geologisk
Smøla stiger opp av havet for mellom 5500-4500 år siden (3500-2500 f.Kr.) i den yngre steinalder. Dette skyldes et klimaskifte for 15000 år siden, og at isen smeltet og trakk seg tilbake. Landet hevet seg. Smøla er således ikke en del av Fosnakulturen. Det er gjort flere funn på Smøla av såkalte skafthulløkser fra yngre steinalder. I overgangen fra yngre steinalder til bronsealderen er det gjort funn av flere flintdolker. På Edøy er det gjort funn fra yngre steinalder, og på Kuløy er det funnet gravhauger fra eldre og yngre jernalder.
  • 10000-4500 f.Kr. Eldre steinalder. Eldste spor av mennesker.

  • 4500-1500 f.Kr. Yngre steinalder. Husdyr, Åkerbruk. Stein og flintredskaper. Ei stridsøks og ei øks til uthuling av trestokker (båtbygging) funnet på Smøla og datert til ca 2500 f.Kr.

  • 1500- 500 f.Kr. Bronsealder. Kontakt med landene i sør. Gravminner og helleristninger.

  • 700-1000 e.Kr. Vikingetid.


  • Smøla, øyriket ved havet
    Smøla er Sør-Norges 4. største øy. Innenfor Smøla ligger Edøy som fra gammelt av var sete for høvdingene på Nordmøre. Her kunne de holde øye med skipsleia til Nidaros. I tidsrommet 900-1200 e.Kr. var alle fiskeværa kongens eiendom, og fiskerne måtte betale 5 stykker fisk i avgift. Erkebispesetet i Nidaros ble opprettet i 1152-53. I mellomalderen ble Edøy kongens eiendom og Nordmøre ble styrt herifra Edøy. I 1329 var det arveskifte etter kongens styringsmenn på Edøy. Etter hvert overtok kirken, og erkebiskopen i Nidaros inndrev avgiftene. I ca. 1180 ble det bygd ei steinkirke i romersk stil på Edøy (brant ned etter lynnedslag i 1887, restaurert i 1947). Dette var trolig huskirke på kongsgarden på Edøy. Edøy len omfattet etterhvert hele det gamle Nordmøre. Størstedelen av Smøla ble kirkegods (katolsk).
    På slutten av 1520-åra stasjonerte erkebiskop Olav Engelbrektson sin militære leder på Edøya. Han hadde i oppgave å kreve inn avgift av skutene som passerte i Trondheimsleia.
    I perioden 1536-1814 var Norge forent med Danmark. Adelsdemokrati fra 1536-1660. Kongelig enevelde fra 1660-1814.
    I 1537 overtok danskekongen (katolisismen tok slutt i 1537) og Smøla ble krongods. I 1677 solgte danskekongen krongodset til Lorentz Angell i Nidaros. Væreierperioden startet. Det ble etterhvert flere andre eiere. I 1916 ble Smølagodset solgt av Nicolai Volckmar i Kristiansund til kommunene for 220.000 kroner. (Denne Nicolai Volckmar var sønn til en av brødrene Volckmar som var væreiere på Grip fra 1858 til 1886). Væreierperioden tok slutt etter ca 250 år.
    Fast-Smøla (214 km²) besto inntil 1960 av tre egne kommuner: Edøy egen kommune 1769-1959 (hovedsogn 7,5 km²), Hopen egen kommune 1915-1960 og Brattvær egen kommune 1915-1960. Smøla er fra 1960 en egen kommune, men vurderes slått sammen med Aure og Tustna?

    Riksarkivet skriver om Smøla
    Hele det nåværende Edøy prestegjeld lå i 1589 til Aure soknekall. Soknepresten skulle forrette i Edøy sokn, mens det var en residerende kapellan i Brattvær, som skulle forette i de andre soknene Brattvær, Odden og Veien (Veidholmen).
    Odden og Veien kirker forfalt, og iflg. Erlandsen fikk kommerceråd Hammond 11.6.1745 kgl. tillatelse til å bygge ny kirke i Hopen istedet for den på Veidholmen.
    Hopen kirke ble viglslet 5.8.1749.
    Ved reskript 30.6.1749 ble Edøy, Hopen og Brattvær skilt ut fra Aure som Edøy prestegjeld.
    Ved kronpr.res. 28.5.1881 ble det gitt tillatelse til å bygge ny kirke for Brattvær sokn på Skarpneset. Det ble gitt tillatelse til å nedlegge Hopen gamle kirkegård ved høyeste res. 2.12.1884 mot at det ble opprettet to nye kirkegårder, en på Rokstad og en på Innveien.
    Ved kgl.res. 7.2.1885 ble den gamle Edøy kirke nedlagt, og en ny hovedkirke av tre skulle bygges på Ødegarden på Smøla. Soknepresten pliktet etter kgl.res. 30.1.1904 å møte to ganger årlig på de 7 hjelpekirkegårdene i prestegjeldet for å forrette jordfesting.
    Kgl.res. 12.3.1915 ga tillatelse til å bygge ny kirke for Brattvær sokn på tomta til den nedbrente kirken.
    Ved brev fra Kirke- og undervisningsdepartementet til Nidaros stiftsdireksjon 20.10.1981 ble grensa mellom Edøy og Hopen sokner endret slik at gnr 2 bnr 82 (Fagerhaug og Forsøksgården Molstad) gikk over til Hopen sokn.
    Kilde: Riksarkivet)

    Antall fødte pr år på Smøla 1751-1819
    Antall fødte pr år på Smøla 1751-1819

    Jordeiendommer på Smøla i 1647, dets brukere, og eier var på den tid Kongen.
    1 spann = 3 øre = 72 marklag.
    1 mark = 8 øre = 240 penninger.
    (øre, eyrir, flertall aurar, fra latin aureus = gull)
    ('mark' trolig fra merker på bismeren, inntil 1874 ca 234 gram)

    GårdsnavnBrukerSpannØreMarklag
    DiurnesPeder Diurnes0021
    DiurnesOlle, Knud Diurnes0021
    GiernesJens oc Jonn Giernes010
    GlasøeArn, Niels Glasøe020
    HellefiordLauritz Hellefiord03,50
    HobbenOlle Hobben0021
    HobbenGundmund Hobben0021
    JøedstoellOlle Jøedstoell0,500
    JøenJsaach Jøen100
    LeeruighNiels Leeruigh0,500
    LeeruighHans, Niels Leeruigh0,500
    NeeruighEnnchen Neeruigh0,506
    NeeruighEffuind Neeruigh0,506
    RaxuoghHarald Raxuogh01,50
    RaxuoghKnud Raxuogh0,500
    RogstadElling oc Christenn Rogstad020
    RogstadReer Rogstad020
    RougstadPeder, Trun Rougstad020
    RøsuoldHaldsten Røsuold20,50
    SchielbergHaldsteen Schielberg106
    SetterRasmus Setter00,50
    SetterOlluff Setter00,50
    SteensøenOlle Steensøen009
    SteensøenMorten Steensøen009
    ØdegaardPouell Ødegaard0018
    (Kilde: Riksarkivet)

    Værkirkene
    De første kirkene på Odden, Brattvær og Veidholmen ble trolig bygd i slutten av 1400-tallet, trolig en gang mellom 1460-1470. Kirkene på Odden og Brattværet blåste ned kort tid etter 1700. Kirken på Brattværet ble bygd opp igjen i 1709. På Odden ble den aldri gjenreist. Folk fra Odden fikk egne benker i Brattværkirka. Nykirka på Brattværet ble revet i 1888, og solgt stokk for stokk på auksjon. Folk brukte kirka på Skarpnes som ble bygd i 1885. Kirka på Skarpnes brant ned i 1913, men er gjenreist.

    Gamle værmerker
    Kveldsrød i nord gir stille, men sterk østrøde i dagninga betyr storm.
    Drar øverste skylaget ut og nord blir det finvær, men mot sør betyr styggvær.
    Flyr måsen langt oppover land blir det regn.
    Når katta vasker seg bak ørene og spiser gress blir det regn.
    Står det sau oppå en ås eller haug blir det finvær.
    Når nymånen tennes i øst blir det østavind.
    Mye rognebær betyr mye snø.
    Når Stemshesten får faks (skodde) og Tustnastabben hår, blir det uvær.
    Øst klart og vest blå betyr uvær.
    Blir ordet 'hest' nevnt på sjøen, betyr det ulykke!
    Når været er verst, bit fisken best.
    Fisken bit best på flyan sjø (når det flør).
    Det havet har tatt, gir det fra seg i hundedagene.
    Nordavinden er kald samme hvor han kommer fra.
    Sørvesten tar like godt fra alle kanter.
    Når Sjustjerna viser seg på østhimmelen, er det tid til å kaste av seg skinnfellen (stå opp og dra på fiske).

    Ny Jord
    Ny Jord ble dannet i 1930, og nydyrking satt i gang på Smøla-myrene. Myrene var vasstrukne og manglet mineraler. Kong Haakon 7 besøkte Smøla i 1935. Staten bygde forsøksgård i 1938 på Frostadheia, og det ble eksperimentert fram til viktige opplysninger om jorda. Så kom krigen og mange forlot Ny Jord. Like etter krigen ble traktoren tatt i bruk og det ble satset på gulrot. I dag er det grønne enger og trivelige heimer på Frostadheia. Ca. 40 bruk er i drift og ca. 15.000 mål er dyrket (grønnsaker og melkeproduksjon).

    Sølvgruve
    Fra gammelt av heter det at det skal finnes ei sølvåre oppe i berga på Smøla. En mann fra Klakkavågen fant denne sølvåra og gjorde seg rik, men tok med seg hemmeligheten om Smøla-sølvet i grava. I årevis har folk lett etter sølv-åra, men ingen har funnet den enda?

    Fiskeværa
    Fiskeværene ligger på rad og rekke langs hele kysten av Nordmøre. De ligger på steder med god havn. Ei handelsbu med fiskemottak var det sentrale sted i fiskeværet. I sesongen for skreifisket, fra nyttår til mars/april, bodde fiskerne i fiskeværene. De fleste kom fra fjordbygdene der de hadde sine gardsbruk. De var fiskerbønder som dreiv fiske i sesongene og gård resten av året. Det var kjøpmenn i Kristiansund som på slutten av 1800-tallet eide de fleste fiskeværene, også på Romsdalskysten og i Sør-Trøndelag. De kalles i denne sammenheng væreiere. De var interessert i å få kontroll med fiskekjøp og handel. Gjennom et system som kalles værtvang knyttet de betingelser om forkjøpsrett og salgsplikt til grunnleie og husleie i fiskeværa. kjøpmennene sikret seg monopol på kjøp av all fisk som ble fisket av fiskere som bodde i deres fiskevær.
    De største fiskeværa ble bebodd i perioden 1150-1200. Skreifisket og salg av tørrfisk til Europa tok til.
    De mest kjente fiskeværa rundt Smøla var Odden, Brattværet og Veidholmen (Veiden). Disse fiskeværa er svært gamle, og var kjent alt tidlig i historisk tid. Odden ble rammet av svartedauen ca år 1349. Av de 68 familiene på Smøla i 1520 bodde 53 på Odden, Brattvær og Veidholmen. I 1589 bodde det 108 familier i disse tre fiskeværa, i 1664 registrert 48 skattebetalere og i 1677 bare 18. Springflo tok knekken på Odden i 1901 og i 1913.

    Odden er i dag ubebodd, men tallrike tufter vitner om liv og virksomhet i farne tider.
    Veidholmen er idag det langt største fiskeværet på Smøla. Veidværingene trives godt og ungdommene flytter ikke ut. Høyeste punkt her på Været er 7,30 meter på fjære sjø. Springfloa og stormen i 1938 gjorde stor skade; storhavet sto langt inne i alle rom. Ordet Veid kommer fra veien, veig = fuktighet jfr. Vega. Det har vært 14 væreiere på Veidholmen siden ca 1729. Den siste var Johan Ramsli, som solgte til Hopen kommune i 1920. (Væreierperioden varte nesten 200 år her.)
    Brattværet er omgitt av mange "fall" og har en farlig skjærgard. Brattvær - gammel skrivemåte er Brjotvær (brjota=bryte). En halv mil ute i fallgarden ligger Skalmen fyr. Mange skuter har forlist her ute, sist en engelsk damper "Coquet" med trelast fra Canada til Skottland. Brattværs høyeste punkt er 20 meter, Olsværet. Fra gammelt av har Brattvær vært et godt fiskevær. Det var et handelshus i Kristiansund som eide Brattvær. Væreieregården het i daglig tale Gården, reist av væreier Ole Dahl i 1871. Brant ned. I 1957 het væreieren Henning Tallerås. Høyeste punkt (Alvoret) har i uminnelige tider vært utkikkspost mot storhavet.
    Mindre fiskevær var Skomsøya (bebodd i 1620), Soluerøe (1622), Klakkan (1623), Rotværet (1626), Sandvær, Lyngvær, Hallarøya og Wichelsøya (Joøya) (1630), Tranøya, Blåsvær og Ellevsøya (1650). Væreierperioden varte fra 1677 til 1916 (ca 250 år). Værtvangen tok slutt i 1893.

    Gruvedrift (kopper)
    I 1715 ble det satt igang gruvedrift på noen kopperårer på Skjølberg. Den største var 100 fot bred og ingen visste hvor lang den var. Malmen ble ført til Kyrhaug for smelting. Men etter en tid viste det seg at bare en liten del av malmen var verd å smeltes. I 1721 var det slutt. I 1780 ble det funnet en kopperkjel i Slesvig (Tyskland) der det var innrissa to vers. Det første verset begynner slik: Jeg ud af Smølens malm i Tyrhaug er uddreven ... Datert Anno 1723.

    I 1716 ble det oppdaget jernmalm på Smøla
    Malmen ble bl.a. fraktet i båt til Hommelvik og videre med hest opp til Mostadmark Jernverk i Malvik.
    Ved utløpet av Foldsjøen i Malvik ligger dette tredje mest verneverdige jernverk i Norge. Jernverket ble satt i drift i 1657. Jernverket var i drift i tre perioder fra 1653 til 1880. Andre periode var fra 1753 til 1818. Siste jernsmelting ble utført sommeren 1872. På verketsområdet ligger det rester etter to masovner (smelteovner). Den nordligste ovnen kan dateres til 1600-tallet og er norges eldste masovnruin.
    Gerhard Schøning bekriver verket i sin Rejse gjennem en Deel af Norge. Han besøkte Verket 16. Januar 1775. Det er to trekk som preger denne andre driftsperioden. Andelen av støypegods øker betydelig og malmtilgangen fra gruver i nærheten strekker ikke til. Schønig nevner at malmen måtte hentes fra Averøya, Smøla, Bispøyan mellom Hitra og Frøya og fra Ormli ved Langvatnet i Rana. I 1779 ble det foretatt skjerping på jernmalm i Rana, ved Langvatnet og Ormli, og i årene 1800-1801 ble det startet leveranse av jernmalm derfra. Malmen fra Rana var en svært rik og småbladet jernglans som geologene kaller spekularitt.
    På dennne tiden, 1800-1801, minket malmen på Averøya, Hitra og Smøla, og gruvene i Mostadmark var på det nærmeste uttømt. Driften ved jernverket opphørte.

    Glassindustri
    På 1700-tallet ble tangrikdommene på kysten utnyttet. Tangen ble brent og aska som ble igjen ble benyttet til å framstille såpe og glass. Det var byfut Koren som eide Smølagodset på den tid. Han satte igang tangbrenning i stor stil. Det ble satt opp tang-gruver på holmer og skag. Det var den tykke, beksvarte røyken som til sist stoppet tangbrenninga en gang uti 1800-åra.

    Skipsforlis  [Jedinorog - The Unicorn wreck]
    Den tiden seilskutene trafikkerte på alle hav, var det ofte forlis i vinterstormene utenfor Smøla.
  • På Seiskjæret innenfor Skalmen forliste i 1709 det engelske seilskipet "Lexington". Mannskapet ble reddet og ble værende på Brattværet lenge utover. Etter noen uker fikk de skipsfar hjem til England. Året etter kom det sendenes ei stor fin altertavle til kirka på Brattvær. Innskripsjon: "Til Guds Ære og Kirkens Zirat gekoft og foræret af det her inddrevne Skibsvrak ... Lexington 1709". Tavla ble senere flyttet til Skarpnes. I 1913 brant denne kirka ned og altertavla kunne ikke reddes.
  • En stormvinter kom ei drivende seilskute inn mot skjæra sør for Veidholmen. Skipet var lastet med tømmer. Hun ble reddet og solgt til Kristiansund. Senere forsvant hun sporløst. Skonnerten het "Marie".
  • En vinter senere kom ei skute for fulle seil innover mot Veidholmen. Det viste seg å være en døds-seiler. Mannskapet var borte og hun hadde ikke ror. Det ble gjort forsøk på å redde skuta, men hun seilte videre til havs - uten mannskap!
  • En annen gang ble det funnet en livbåt på Remman med seks døde sjøfolk ombord. Disse ble begravet på Dyrnes.
  • En høst for mye over hundre år siden forliste en russisk fullrigger, et orlogsskip, på Nordgrunnen vest for Veidholmen.
  • For over 100 år siden forliste en portugiser utenfor Steinøyneset. Livbåter fra skuta forliste på et skjær, som idag kalles for Portugiserskjæret.
  • I 1852 eller i 1853 forliste et belgisk skip lastet med jerngryter i fallgarden sørvest for Skalmen. Skuta gikk på grunn på Kleis-skjæret, oppkalt etter den belgiske kapteinen. Skipet ble hogd opp, og spant og tømmer ble brukt i brygga på Skartneset.
  • I 1860-årene kom ei spansk seilskute inn mot Sjauøya. Dette var en døds-seiler. 15 mann ble funnet døde ombord.
  • I 1865 forliste den spanske skonnerten "Alfredo" ved Valsøyodden. Mannskapet berget seg iland. En gallionsfigur ble reddet fra båten. Denne finnes idag på museet i Kristiansund.
  • I 1870-årene forliste ei skute på skjæra ved Sviddøya. Hun var lastet med murstein. Folk fra Båtneset tok opp mye stein.
  • I 1870-80 årene kom en svær bark drivende inn til Brattværet uten seil. Skipet var lastet med plank, og flaut inn til Skjelvågen og Flataukan. Skuta het "Rovena".
  • En vintermorgen i 1896 forliste den engelske dampbåten "Coquet" på Smeksbåen ved Skalmen. Båten var full-lastet med plank, tømmer og digre stokker av eik og alm. Det ble startet sagbruk på Brattvær og driften varte i over to år. På Dyrnes ble det bygd et hus av dette tømmeret, sies det...
  • Høsten 1906 forliste damperen "Fremad" av Kristiansund ved Hauggjegla. Skjæret fikk navn etter båten.
  • I 1920 forliste "Stella" av Arendal tett ved Lyngvær på Smøla. Skuta var på 5000 tonn. Hun kom fra Amerika lastet med 3000 tonn kull. Mannskapet berget seg iland.   "Stella" gikk på ned vestsiden av Lyngvær sør-vest for Smøla den 5 november 1920, under en reise fra Newport News (USA) til Gøteborg lastet med kull. Besetningen var på 22 mann. Skipet fikk en skade på roret ved Norskekysten under en storm, og kapteinen bestemmte seg for å søke ly i nærmeste havn.
    Den 4 november var de utenfor Grip fyr, og losen kom ombord for å føre skipet inn til Kristiansund. Men det ble det dårlig vær, og på ettermiddagen den 4 november 1920 braket Stella inn med 6 knops fart på skjærene ved Lyngvær. "Stella" ble stående fast hele natten, og om morgenen den 5 november begynte skipet å synke. Mannskapet kom seg vekk fra det synkende skipet. Kort tid etter ble besetningen plukket opp av bergingsbåten "Parat". "Stella" sank på 5-13 meter, og etter ulykken ble mesteparten av lasten og noe inventar berget. Idag liggger vraket av "Stella" med forfallent akterskip og midskip (på 5-13 m dyp). Baugseksjon og mange rester kan fortsatt ses av denne store seilbåten.


  • Registrerte vraksteder: Gjevik på Smøla ("FLORA"). Flintsteinfunn utenfor moloen på Veidholmen. Valøyodden på Smøla (Spansk skonnert "ALFREDO" fra 1865). Vraket av "LEXINGTON" (Engelsk), ved Ytre Rebboen ved Smøla.


  • Skalmen

    Fyr    (alle tre fyrene rundt Smøla er nå automatisert og avfolket)
    I perioden 1840-1880 ble det langs Norskekysten bygd ialt 102 nye fyr. I perioden 1880 og fram til ca 1900 ble det bygd 31 nye fyrstasjoner (bla. Grip fyr).
    Kystverket har ansvar for ca. 4.200 lykter, lanterner og lysbøyer langs den 57.000 km lange kystene vår. Blant de 208 fyranlegg er det 110 fyrstasjoner som har vært bemannet, 79 av disse er i dag automatisert og fraflyttet.

    Hauggjegla fyr er et 1.ordens kystfyr ombygd i 1922. Var opprinnelig en fyrlykt bygd i (1905?) 1919. Ligger i havet nord for Smøla. Hvitt, rødt og grønt lys. Lysvidde 15 nm. Fast lys med 2 okkkulterende (= 2 formørkelser), hvert 8.sekund. Rødt jerntårn med hvitt belte. Fyret er 26 meter høyt. (Haug=Hopen, gag=bakoverbøyd og gagle=kneise, sikte til noe i terrenget. (usikkert)). Eier er Staten. Fredet etter lov om kulturminner.

    Fyrutleie:
    Hauggjegla fyr som du kan leie, ligger ytterst i skjærgården like nord for Veidholmen. Eneste forbindelse er med båt. Du bor oppe i selve fyrtårnet, og har stue, kjøkken, spiserom, bad, dusj og sengeplass til 8 - 10 personer. Båt er inkludert i leien.


    Skalmen fyr er et 4.ordens kystfyr bygd i 1907. Forsterket i 1962. Ligger i havet NV for Smøla. Hvite blink hvert 30.sekund med lysvidde 14,8 nm. Røde lysblink (iso, klipp) hvert 2.sekund, med lysvidde 13 nm mot NE. Høyde er 24 meter. (Skolm, skalm = kløft, åpning). Bemannet (2001). Blir trolig automatisert (ubemannet) i 2002.
    Fyret ble automatisert og avfolket 30.juni 2002. Trist.!
    Den første fyrvokteren på Skalmen var styrmann Lund som var med på Roald Amundsen's Gjøa-ekspedisjon. Lund hadde med seg en sledehund fra denne ekspedisjonen. Spor etter hunden vises enda i sementen på Skalmen.
    Den siste fyrmesteren ble Per Gjelseth.

    Skalmen fyr: Hvitt hus med lavt tårn. Bifyr i samme bygg.

    63°28,281 nord og 007°45,700 øst. Kart WGS84.
    Sektor: Fra 700m V av Skardholmane til 100m N av Svartholmen. Lyskarakter 1 sektor fra 344 to 283 grader, lysvidde 14.80nm. Fl W 30s.


    Tyrhaug fyr er et 2.ordens fyr på en holme ved spissen NØ av Edøy bygd i 1833. Hvitt, rødt og grønt lys. Lysvidde 13,4 nm. Fast lys med 2 okkulterende (= 2 formørkelser). Fyret er 18 meter høyt. Nedlagt som bemannet fyr og erstattet av fyrlampe i 1967. (utt. kjyrran, kjørran = kuhode).

    Norsk fyrhistorie

    Kystfyr: Fyrene lengst ut mot havet der skip på vei til Norge først får landkjenning.
    Innseilingsfyr: Fyr som viser vei inn mot den indre leia.
    Ledfyr: Mindre fyr som skal trygge seilasen mellom øyer og skjær.
    Fiskefyr: Ledfyr opprettet under det rike kystfisket etter 1850. Brukt bare under sesongfisket.
    Havnefyr: Fyr som viser trygg vei inn i havnebassenget.
    Fyrskip: Fyrlykter montert på permanent oppankrete fartøy. Norge har hatt to fyrskip.

    Farvannet rundt Smøla (sjøkart nr. 40)
    Smøla er omkranset av urent farvann i en bredde fra 5-10 km i sørvest, vest, nordvest og nord. På østsiden er bredden på det urene farvann 3-6 km, bredest i sørøst. Storparten av det urene farvannet har dyp < 10 m, og består av tett forekomst av skvalpeskjær, holmer/grunner og mindre/halvstore øyer. Havområdet utenfor de grunne områdene i vest , nordvest, nord og nordøst er imidlertid åpne med dyp 100-300 m.
    Fjordområdene i øst (Ramsøyfjorden) og sør (Trondheimsleia) er lett tilgjengelige med store skip. Veidahølen i nord (like vest for Veidholmen) er et åpent sjøområde med dyp 50-150 m og gir adkomst til Veidholmen. Det er mulig å operere tyngre fartøyer i Veidahølen. Adkomst med båt til havner på Smøla: Vikan havneterminal, Dyrnes, Straumen og Veidholmen. Jøstølen er sekundærhavn.

    Tidevannet: Middel høyvann 189 cm, middel lavvann 56 cm.
    Middelvann blir beregnet ved å ta gjennomsnittet av 19 år med timevise vannstandsobservasjoner for en havn. Tidsrommet på 19 år er valgt fordi tidevannet varierer med en periode på 18,6 år. (Maxima og minima på deklinationen repeterer seg over 18.6 år).

    Smøla Billag
    Smøla Bil og Båtlag A/L 1957. Navnet endret til Smøla Billag A/L i 1961.
    Smøla Billag A/S opprettet 1961. Gikk inn i Nordmøre Trafikkselskap i 1987.
    Nordmøre Trafikkselskap inn i HOB Møre i 1998.
    Sammenslåing mellom Hemne Orkladal Billag AS (HOB) og AS Trondheim Trafikkselskap (TT) 1.januar 2000. Det nye navnet er Team Trafikk AS.

    (kilde 1: Folkeminne frå Ytre Nordmøre, særlig Smøla. Erling Skjølberg, Trondheim 1991)
    (kilde 2: Folk og hendingar på Ytre Nordmøre. Erling Skjølberg, Trondheim 1993)
    (kilde 3: Inn fra Havet. Leo Oterhals, 1989)
    (kilde 4: Nordmøre Museum)
    (kilde 5: Riksarkivet)

    Topp