(Close)
NOTAT
Til: Statkraft SF
Fra: Arne Follestad og Ole Reitan
Dato: 05.08.2003
Bestands- og reproduksjonskontroll av havørn i 2003 etter utbygging av trinn 1 av Smøla vindpark

Sammendrag:
Etterundersøkelser med sikte på å klarlegge hvilke effekter utbygging og drift av trinn 1 av Smøla vindpark har hatt for havørn, er gjennomført i 2003. Resultatene fra denne bestands- og reproduksjonskontrollen gir ikke grunnlag for å anta at utbyggingen av Smøla vindpark vil ha mindre negativ effekt for havørnbestanden enn det som har vært antydet fra faglig hold tidligere.
Det er ikke konstatert vellykket hekking for havørn i 2003 innenfor området for Smøla vindpark trinn 1. Nærmeste vellykkede hekkinger er gjennomført i en avstand av 1 km og 1,2 km fra nærmeste mølle/bygning. Dette er samme avstand som tidligere er erfart som målbar reaksjonsavstand for havørn i Smølalandskapet i forhold til offentlige bilveier og helårsboliger.
Det må påpekes at det ikke er mulig å dra noen entydig konklusjon for eventuelle effekter for havørn av Smøla vindpark trinn 1 etter bare en sesongs etterundersøkelser. De naturgitte variasjonene i hekkeresultat hos denne arten er betydelige, slik at eventuelle effekter først vil kunne leses ut av et statistisk materiale. Hekkeresultatet for havørn på Smøla i 2003 må likevel klassifiseres som dårlig sammenlignet med et materiale over en 30-årsperiode, både i vindparkområdet og for hele Smøla.

Bakgrunn
Denne undersøkelsen er gjennomført for å oppfylle konsesjonsvilkårenes krav for Smøla vindpark om ett års effektstudier på fuglelivet i området etter igangsatt trinn1 som grunnlag for vurderinger av og iverksetting av avbøtende og konfliktdempende tiltak ved utbygging av trinn 2. Etterundersøkelsene i forbindelse med trinn 1 omfatter bestands- og reproduksjonskontroll av havørn.
Prosjektet er gjennomført i samarbeid med NOFs ”Prosjekt Havørn”, og dette notatet er basert på resultater og rapport fra ”Prosjekt Havørn”. Undersøkelsene er i hovedsak gjennomført i perioden 5-23. juni 2003, men supplert med avstandsstudier i felt tidligere i sesongen og lokalitetskontroller fram til medio juli.

Metodikk
Feltarbeidet er gjennomført etter det mønster som er innarbeidet i "Prosjekt Havørn", med en feltkontroll av samtlige kjente reirlokaliteter for havørn i det aktuelle område i perioden hvor de fleste ungene er i alderen 4-8 uker, og med aktivt søk etter eventuelle nye reirlokaliteter i eller omkring dette området. Dette omfatter både avstandsstudier av havørn og havørnaktivitet i området, og aktiv og systematisk sjekk av potensielle reirlokaliteter utenom de kjente hekkeplassene.
Det er registrert og notert alle spor av havørnaktivitet på og rundt reiralternativene, inkludert alle spor etter transport og anvendelse av reirmateriale, mytefjær og -dun i terrenget samt observert havørn i og nær lokalitetene. Alle reir og ansamlinger av reirmateriale er fotografert med digitalt kamera, og disse lokalitetene er geografisk plottet med GPS og gitt et lokalitetsnummer. Alle havørnungene innenfor området er ringmerket med internasjonal fargeringkode, og seks av dem er senere påført kombinerte GPS-mottakere og radiosendere for plotting av adferd en periode framover, fire for perioden fram til oktober 2003, de to andre gjennom det første leveåret.

Resultater
Før utbygging og idriftsetting av Smøla vindpark trinn 1 var det innenfor definert planområde og antatt influensområde for hele den planlagte vindparken (trinn 1 + 2) identifisert 34 reirtomter for havørn fordelt på minst 14, muligens 16 territorier/par. Innenfor tilstøtende uberørte myr- og heiområder mot nordøst var det identifisert ytterligere 5 reir fordelt på 4 ulike territorier/par. Av de registrerte reira lå 4 innenfor planområdet til utbyggingstrinn 1, fordelt på 3 par, med ytterligere 2 par innenfor erfart influensområde for menneskelig inngrep/aktivitet på 1 km fra slike inngrep, og et tillegg på 6 par ved en antatt mulig influensavstand over tid på 2 km fra nærmeste utbygging/konstruksjon.
Resultatene fra sesongen 2003 er oppsummert i tabell 1 og 2.

Tabell 1: Registrert aktivitet på reirlokaliteter innenfor Smøla vindpark 1 og 2 i 2003, fordelt på antatt separate territorier/par. For flere par er det notert aktivitet for alternative reir.
SVP-I = hekketerritorier/par innenfor planområde Smøla vindpark trinn 1
SVP-II = hekketerritorier/par innenfor planområde Smøla vindpark trinn 2
SVP-0 = hekketerritorier/par i tilgrensende, uberørte område mot nordøst
? = reirlokaliteter med uklar tilhørighet (alternativ til andre par, el. selvstendige)

Territorie/par nr. Reir nr. Aktivitet Avstand fra mølle
SVP – I 01 01 Ferdig reir, ingen produksjon  
SVP – I 02 01 Ingen aktivitet 75 m
SVP – I 03 01 Påbygd reir, ingen produksjon 32 m
SVP – I 04 01
02
Reir m eggskal
Litt reirmateriale
 
200 m
SVP – I 05 01
02
Litt reirmateriale
Ingen aktivitet
 
SVP – I ? 01 Reirmateriale fra 2002 32 m

SVP – II 01
01
02
03
04
Ingen aktivitet
Ingen aktivitet
Ingen aktivitet
1 unge
Utenfor 2 km avstand
 
 
1,2 km fra planlagt teknisk inngrep
SVP – II 02 01
02
Ingen aktivitet
Spor (dun, enkelte kvist)
0,8 km fra planlagt teknisk inngrep
0,8 km fra planlagt teknisk inngrep

SVP – II 03
01
02
03
04
05
06
2 unger
Ingen aktivitet
Ingen aktivitet
Ingen aktivitet
Ingen aktivitet
Ingen aktivitet
0,85 km fra planlagt teknisk inngrep
 
 
 
 
 
SVP – II 04 01 Ingen aktivitet  
SVP – II 05 01
02
Påbygd, eggskallrester
Ingen aktivitet
Ca. 120 m fra planlagt teknisk inngrep
 
SVP – II 06 01 Ingen aktivitet  
SVP – II 07 01 Ingen aktivitet  
SVP – II 08 01 Ingen aktivitet  
SVP – II 09 01 2 unger 1 km fra mølle
SVP – II 10 01
02
Ingen aktivitet
1 voksenfugl
 
SVP – II 11 01
02
Kraftig påbygd, ingen produksjon
Ingen aktivitet
1 km
SVP – II ? 01 Litt reirmateriale  
SVP – II 12 01
02
03
Litt reirmateriale
2 unger
Ingen aktivitet
 
1,2 km
 
SVP – II 13 01
02
03
04
Godt påbygd
Litt påbygd
Ingen aktivitet
Ingen aktivitet
 
SVP – 0 01 01
02
Sitteplass
Ingen aktivitet
 
SVP – 0 01 01
02
Delvis ødelagt
Nybygd reir, ingen produksjon
 
SVP – 0 01 Påbygd, eggskallrester  
SVP – 0 01 Litt påbygd  


Kommentarer til enkelte av parene:
SVP-I 01: Kan være et nytt, selvstendig par eller ett av parene innenfor influensområdet som har forsøkt flytting til ny hekkelokalitet, se par SVP-I 02.
SVP-I 02: Er første hekketerritorium som ble berørt av anleggsarbeidet, se framdrifts-rapport for anleggsarbeidet 2001-2002. Det ble ikke påvist aktivitet verken 2002 eller 2003 (aktivitet i 2001). Paret kan muligens ha forsøkt alternative reirplasseringer begge år, med SVP-I ? som mulig forsøk 2002 og med SVP-I 01 og SVP-II ? som mulige alternativer i 2003.
SVP-I 03: Bygde også reir på samme sted i 2002 (og 2001) og ble rapportert rugende på egg, men avbrøt. Dette var den siste reirlokaliteten som ble berørt av anleggsarbeidet i 2002, se framdriftsrapport. Det er uklart om det kom til egglegging 2003. Ingen eggskallrester ble funnet.

SVP-I ?: Ligger 32 m fra nærmeste vindmølle vis a vis trafostasjonen ved Gammeldamstua.
Reiret ble oppdaget våren 2003, men ved nærmere studier av reirmaterialet viste dette seg å måtte stamme fra våren 2002. Det omfattet i hovedsak kvist (mest lyng) og var ikke fullført. Det var ingen spor av tidligere reir på lokaliteten. Dette må også sees i lys av og sammenlignes med tidspunkt for anleggsarbeid i området, se Statskrafts framdriftsrapport for dette. Det var ingen spor av aktivitet fra 2003.
SVP-II 01: Paret hadde 1 unge i reir 01 i 2002.
SVP-II 05: Paret hadde 1 unge i reir 02 i 2002
SVP-II 08: Paret hadde 1 unge i reir 01 i 2002
SVP-II 09: Reiret ble første gang påvist våren 2003, men ut fra reirfundament, vegetasjon og oppgjødslingseffekt må det ha vært etablert og hatt vellykket hekking minst en gang tidligere, trolig i 2001. Reirlokaliteten må likevel være relativt ny, for det finnes fortsatt vegetasjon rundt og i forkant av reiret som raskt vil bli svidd bort gjennom gjentatte vellykkede hekkingers oppgjødslingseffekt (røsslyng, einer etc.). Parets identitet er noe usikker, men tatt i betraktning registrert hekkeaktivitet de siste år hos aktuelle par i området, er det mest sannsynlig at dette er reirlokalitet til et par hvor reirplassering inntil nå ikke har vært kjent, bortsett fra et meget gammelt, overgrodd reir, men hvor parets natteplasser og territorialadferd har vært fulgt de siste 5 årene. Det kan likevel ikke utelukkes at det kan være alternativ til par SVP-I 08 (ingen aktivitet 2003) eller SVP-I 05 (litt påbygd reir 01 i 2003). Disse parenes tidligere benyttede reir ligger henholdsvis 650 og 750 m unna. Hekkefuglene benyttet for øvrig kraftlinjemastene på den nye 132 kV linjen fra vindkraftverket som sitteposter vis a vis reiret. Dette er en oppførsel som er kjent fra andre steder, på Smøla således regelmessig på Haugøya/Hammarøya, ved Storvatnet og på Hyttrabben, en adferd som på 22 kV fordelingsnett med piggisolatorer på travers på enkeltmaster betyr en markert dødsrisiko.
SVP-II 10: Åpenbart hekkefugler fra dette territoriet benyttet kraftlinjemastene på den nye 132 kV linjen nord for Fuggelvågskrysset som sitteposter i 2003. Se kommentarer til SVP-II 09.
SVP-II 11: Paret hadde 2 unger i reir 02 i 2002

Tabell 2: Hekkeresultat i 2003 for par/territorier av havørn i planområdet for Smøla vindpark.
Reproduksjonstall er gitt for både laveste og høyeste antall mulig hekkende par (antall par i hvert tilfelle er gitt i parentes). Forklaring til de ulike kolonnene er gitt under tabellen.
Hekkeforsøk SVP-I SVP-I + 1 km  SVP-I  + 2 km  SVP I+II SVP I+II + 1 km SVP I+II + 2 km
Vellykket 0 1 2 2 3 4
Avbrutt 2 4 5 5 6 6
Mulig 1 2 3 3 4 4
Ingen aktivitet 2 2 4 4 5 5
Unger 0 2 4 4 6 7
             
Reproduksjon:            

Laveste antall par
0 (3) 0,29 (7) 0,40 (10) 0,40 (10) 0,46 (16) 0,50 (14)

Høyeste antall par
0 (5) 0,22 (9) 0,29 (14) 0,29 (14) 0,33 (13) 0,37 (19)


Forklaring til tabellen:
Kolonne 1 gjelder situasjonen innenfor planområdet til det utbygde trinn 1 av Smøla vindpark.
Kolonne 2 gjelder samme område, men med tillegg av en sone på 1 km ut fra eksisterende terrenginngrep og konstruksjoner (veier, kraftlinjer, vindmøller og bygninger). Dette er den erfarte reaksjonsavstand for tilsvarende inngrep på Smøla tidligere, se konsekvensutredningen for Smøla vindpark. Tilsvarende gjelder kolonne 3 et tillegg av en sone på 2 km ut fra nevnte inngrep. Dette er en avstand som tidligere har vært nevnt som mulig reaksjonsavstand på inngrep av denne type. Kolonne 4-6 gjelder tilsvarende situasjonen med utgangspunkt i det totale planområdet for Smøla vindpark (trinn 1+2).
I tabell 2 er funn på reirlokalitetene oppsummert i forhold til den aktivitet som er påvist, og til gjennomført og planlagt utbygging. Materialet er videre gradert i forhold til erfart reaksjonsavstand for havørn til menneskelig aktivitet i Smølalandskapet og til det som har vært antydet som forventet reaksjonsavstand i forhold til dimensjoner og karakter av vindkraftverk. Kategoriseringen inneholder likevel usikre momenter ut over problemene med å identifisere de registrerte reirlokalitetene til aktuelle og individuelle par. Avbrutt hekking er klassifisert for reir som er godt påbygd i 2003, selv om ikke alle disse ved registreringstidspunktet hadde vel utformet og foret reirgrop. Mulig hekkeforsøk er klassifisert for reir med tilført begrenset mengde nytt reirmateriale 2003. Begge disse kategoriene er likevel notert som holdepunkt for at det fremdeles var territorielle fugler til stede denne sesongen og danner derfor grunnlag for minimumsestimat for territorier i bruk dette året. For reirlokaliteter hvor det ikke ble påvist aktivitet i 2003, kan alternativene omfatte flere mulige situasjoner: Det kan bety at fuglene har forlatt hekketerritoriet og dermed enten kan være på søk etter alternativer, eller de kan ha gått ut av bestanden (dødd eller blitt drept). Erfaringene ikke minst fra Smøla gjennom en periode på 30 år, viser imidlertid at mangel på aktivitetsspor på reirlokaliteter i hekkesesongen kan være normalt selv om paret er til stede og holder territoriet kontinuerlig. Det er åpenbart påvirket av faktorer som hekkemotivasjon og tilgang på gunstig reirmateriale.

Det er videre naturlig å sammeholde resultatene fra vindparkområdet på Smøla med de foreløpige oppsummeringene fra feltarbeidet i "Prosjekt Havørn" i 2003 for hele Smøla og for resten av Møre og Romsdal. For Smøla er det totalt sjekket 67 par/territorier og i øvrige deler av Møre og Romsdal og ytre Nordfjord er det totalt sjekket 50 par/territorier. Den totale ungeproduksjonen pr. par med kjent status er betydelig høyere i øvrige deler av fylket (0,97) enn for Smøla (0,36), selv om kullstørrelsen er noenlunde den samme (tabell 3).
Tabell 3: Reproduksjon hos havørn 2003 på Smøla og i resten av Møre og Romsdal
 
  Antall par med
kjent status
Antall par med
vellykket hekking
Antall unger Antall unger pr. par
med kjent status
Kullstørrelse for
par med kjent status
Smøla 47 11 17  0,36 1,55
M&R rest* 46 29 44+ 0,97 1,48
Sum 93 40 61+ 0,66 1,50


* Inkludert 7 lokaliteter besøkt i ytre Nordfjord (Selje, Vågsøy, Bremanger ), 4 av disse er med i reproduksjonstallene.

Vurdering
Resultatene fra bestandsregistreringene i og omkring vindparkområdet på Smøla hekkesesongen 2003 må vurderes ut fra havørnas generelle adferdsmønster og hekkestrategi. Gjennom "Prosjekt Havørn" er det gjennom en periode på 30 sesonger innsamlet en meget betydelig datamengde. Dette dekker hele artens utbredelsesområde i Norge. Gjennom internasjonalt samarbeid har materialet kunnet sammenlignes med tilsvarende materiale fra artens øvrige utbredelsesområde. Havørnbestanden på Smøla og i Møre og Romsdal har vært med i disse undersøkelsene hele tiden, og det kan derfor gjøres separate vurderinger både lokalt og regionalt. Materialet viser at det er betydelige variasjoner i havørnas hekkeresultat fra år til år og fra distrikt til distrikt eller region til region. I gjennomsnitt for hele prosjektperioden kan det statistisk forventes at de enkelte havørnparene gjennomfører vellykket hekking hvert annet år, og at det gjennomsnittlig er noen flere kull med bare en unge flyvedyktig, sammenlignet med tvillingkull, men at det kan være betydelig variasjon mellom enkeltpar. Enkelte gjennomfører årlig vellykket hekking over perioder på 15 år, andre har ikke reprodusert på mer enn 25 år. De strategiske tall er således ("Prosjekt Havørn" i rapportmanus):
Reproduksjon: 0,65 unger/territorieholdende par/år, Kullstørrelse: 1,35
Ut fra dette er det derfor særdeles vanskelig å gi noen vurderinger av resultatene fra en sesongs registreringer, og tilsvarende vanskelig å dra noen form for konklusjon.
I den grad det kan være grunn til å peke på resultater fra de framlagte registreringene for Smøla vindpark 2003, må det gjelde følgende:

Det er konstatert reirbygging og vedlikehold av tradisjonelle reir så nært som 32 m fra en vindmølle (ett par). Det er likevel umulig å si om dette skyldes aksept/tilpasning, eller det er et eksempel på ekstrem stedstrohet. Ut fra erfart kunnskap fra "Prosjekt Havørn" og internasjonal erfaring er det likevel holdepunkt for å si at første forklaringsmodell er lite sannsynlig, mens det er velkjent at etablerte havørnpar er meget stedstro. Dette betyr likevel nødvendigvis ikke at de fungerer reproduktivt og at de over tid aksepterer forstyrring.

Det er ikke konstatert vellykket hekking innen området for Smøla vindpark trinn 1. Nærmeste vellykkede hekkinger er gjennomført i en avstand av 1 km og 1,2 km fra nærmeste mølle/bygning. Dette er samme avstand som tidligere er erfart som målbar reaksjonsavstand for havørn i Smølalandskapet i forhold til offentlige bilveier og helårsboliger.

Det er konstatert at to havørnpar har tatt i bruk kraftlinjemaster på den nybygde kraftlinjen fra vindparken som sitteposter innen territoriet. Dette er en adferd som er kjent fra flere par på Smøla fra tidligere og også andre steder innen utbredelsesområdet.

Det kan leses en gradient med økende reproduksjon hos de involverte havørnparene fra den utbygde Smøla vindpark trinn 1 med økende avstand fra inngrepsområdet. Materialet omfatter imidlertid et begrenset og relativt lite antall par og kan være underlagt tilfeldige variasjoner. Det er derfor vanskelig å legge særlig stor vekt på dette etter bare en sesongs studier.

Årets reproduksjon innen det aktuelle undersøkelsesområdet ligger lavere enn gjennomsnittet fra tidligere år. Det samme gjelder for Smøla samlet. Dette står i skarp kontrast til situasjonen for resten av Møre og Romsdal, som har hatt en ekstremt god hekkesesong, langt den beste som har vært registrert under "Prosjekt Havørns" 30-årige periode. Den gode reproduksjonen understrekes også gjennom kullstørrelsen, som ligger markert høyere enn gjennomsnittet. Her skiller ikke Smøla seg fra resten av fylket. Dette kan derfor være en indikasjon på at potensialet også for Smøla i utgangspunktet kan ha vært godt i 2003. "Prosjekt Havørn" har ennå ikke fått inn årets resultat fra resten av landet, men forhåndsmeldinger går ut på at sesongen 2003 har vært ekstremt god i hele området sør for Møre og Romsdal og også nordover. De dårlige reproduksjonstallene fra Smøla står derfor noe i relieff til det som er innrapportert ellers i landet. Ut fra erfaringene fra "Prosjekt Havørn" tidligere kan det være grunn til å sette spørsmål ved om de ekstremt gode værforholdene i mars og april, med tilsvarende stor utfart, både med småbåt og til fots, kan ha hatt større forstyrrelseseffekt i Smølalandskapet enn i resten av Møre og Romsdal. I så fall kompliseres bildet betydelig med tanke på å sortere ut i hvilken grad Smøla vindpark påvirker hekkende havørn negativt.

Metodisk har det vært visse problemer med registreringene av hekkende havørn. Dette fordi feltaktivitet i seg selv kan påvirke hekkeresultatet negativt ("Prosjekt Havørn" i rapportmanus). Under feltarbeidet har det derfor vært en bevisst tilbakeholdenhet inntil eventuelle unger er utenfor faresonen for å bli forlatt ved forstyrring.
Likevel vil feltaktivitet ellers i området, både i forbindelse med drift av anlegget, oppmålings- og planarbeid, andre typer registreringer samt både organisert og tilfeldig besøk og arrangement i området, kunne påvirke hekkeresultatet negativt og derved komplisere tolkningen av registreringsmaterialet.
Ut fra dette kan det konstateres at det ikke kan spores noe i registreringsmaterialet som peker i retning av at havørnparene i og omkring vindparkområdet på Smøla dette første året har vært mer tilpasningsdyktige enn det som har vært forventet på forhånd, og det er således heller ingen indikasjoner på at de har et annet reaksjonsmønster i forhold til disse inngrepene enn det som er kjent fra erfaringsmaterialet for menneskelige inngrep og aktivitet fra tidligere.
Hekkeresultatet i og omkring Smøla vindpark 2003 er dårlig, men ligger likevel innenfor ytterverdiene av det som tidligere har vært registrert som variasjonsbredde i havørnas hekkeresultater både på Smøla og andre steder. Basert på en sesongs resultater er det derfor vanskelig å gi noen kvalifisert faglig vurdering av hvor vidt et dårlig hekkeresultat kan tilbakeføres til effekter fra vindkraftutbygging, eller om det er et utslag av andre, eventuelt også naturgitte faktorer. Til tross for en generelt meget god hekkesesong for havørnene langs store deler av kysten, dokumentert særlig for resten av Møre og Romsdal, viser tidligere års materiale fra "Prosjekt Havørn" at det kan være betydelige variasjoner distriktsvis og lokalt. Derfor er det vanskelig å gi inngående vurderinger av en sesongs materiale fra Smøla, selv om deler av materialet herfra gir indikasjoner på at utgangspunktet for årets hekkesesong lokalt kan ha vært det samme som for resten av fylket.

Kontaktadresse:
NINA
Tungasletta 2
7485 Trondheim
Telefon: 73 80 14 00
Telefax: 73 80 14 01
arne.follestad@nina.no, ole.reitan@nina.no
(Close)