Tilbake  Annies Gjestekro  Matsider  Historie  Kultur  Vindkraft  Adresser/kart  Diverse  Sidekart 
Veikro - mat - overnatting - catering
Diverse  Gamle saker  GPS  Data-uttrykk
GPS nytt  GPS teori  GPS II  Gradnett  Digitale kart  Karttyper  Hva er ECDIS  Hvorfor ECDIS  ECDIS std.  ECDIS 

Vektoriserte kart eller rasterkart?
Det har lenge pågått en debatt om dette temaet. Vektoriserte kart basert på offentlige data er uten tvil det beste, men det er en lang og kostbar prosess å produsere disse. I dag er det kun vektoriserte kart som godkjennes av et nasjonalt kartverk som er likeverdig med papirkartene. Selv om det har vært gjort forsøk på å også få godkjent rasterkart til bruk uavhengig av papirkart så er det tvilsomt om dette kommer til å bli godkjent, et nyt møte angående RCDS (Raster Chart Data Systems) vil blir holdt i juli 1998. Derimot så er offentlig godkjente rasterkart godkjent til bruk i navigasjon dersom en har nødvendige back up systemer – noe som i praksis betyr godkjente papirkart. I dag har en i praksis følgende 3 kategorier av kart:
Rasterkart er for tiden ikke godkjent til ECDIS. Privat produserte vektorkart er heller ikke godkjent i henhold til IMOs performance standards for ECDIS punkt 2.2:

"ENC means the database, standarized as to content, structure and format, issued for use with ECDIS on the authority of government-authorized hydrographic offices."

Dette vil si at et kart som skal brukes i et ECDIS system må være godkjent av et nasjonalt kartverk. For tiden er det ingen private kartselskaper i Norge som har en slik godkjennelse. For fartøyer som ikke er underlagt SOLAS - konvensjonen (for eksempel lystbåter) har dette ingen betydning slik at disse kan bruke de kartene de måtte foretrekke. Det bør jo likevel nevnes at det ikke er uten grunn at mange av disse kartene ikke har fått offentlig godkjennelse. Grunnene til dette kan være for eksempel manglende systemer for oppdatering eller dårlig nøyaktighet i kartet.

Rasterkart 
Et rasterkart lages ved at man skanner et allerede eksisterende papirkart. Allerede her kan man si at det er en stor forskjell på de forskjellige rasterkartene; oppløsningen som skanneren gir er viktig for det ferdige resultatet. Som eksempel så bruker det britiske admiralitetet 1016 dpi (dots per inches) mens andre kan ha en langt dårligere oppløsning. Hver pixel (dot) på admiralitets kart er referert til en posisjon noe som gjør det meget nøyaktig, samme presisjon finnes ikke i alle andres kart.

Det at man skanner et eksisterende papirkart innebærer både fordeler og ulemper. Fordelen er at navigatøren ser et familiært bilde mens ulempen er at man her blir bundet opp i et format som ikke kan tilby mange av de samme finessene som det vektoriserte kartet kan gi. Men man kan likevel ikke si at rasterkartet kun er en kopi av papirkartet. På toppen kan det legges på finesser som tidevannsberegninger som gjør at det blir et enklere redskap å bruke enn det konvensjonelle papirkartet.

En annen ulempe med rasterkart er at de trenger større lagerplass en de vektoriserte kartene, det vil si at de enkelte filene blir større noe som gjør tiden for opphentingen av kartet tar lenger tid. Ved å skanne et og et kart og legge disse inn som filer hver for seg så mister en også noe av fordelen som kan oppnåes ved å bruke ENC. Her blir en bundet opp i det gamle papirkartregimet der det enkelte kart må hentes opp fra databanken og åpnes, enkelte programvarer gjør imidlertid dette for deg og tilbyr en såkalt sømløs fremvisning.

Private vektoriserte kart
Private vektoriserte kart produseres som oftest ved at det private firmaet først skanner et offisielt sjøkart utgitt av det nasjonale kartverket. Disse dataene blir heretter behandlet ved at man vektoriserer kartet. Det vil si at man lagrer disse informasjonene i forskjellige lag slik at en kan velge om disse skal vises på skjermen. Eksempler på slike lag kan være dybder, dybdekvoter, fyrkarakteristikker og navigasjonsmerker. På denne måten kan skjermen gi et ryddigere bilde, for eksempel kan man om dagen ta vekk alle fyrkarakteristikker og soner.

Dersom man vurderer at største farlige dybde er 20 meter så kan man ta vekk alle dybder større enn dette og på denne måten gjøre det lettere for navigatøren å se farlige dybder. Det kan ofte kreve grundig granskning av et papirkart for å forvisse seg om at alle farlige skjær i kurslinja er funnet. Ved denne produksjonsmåten får en naturlig nok fremdeles en sterk påvirkning fra papirkartene da disse har dannet grunnlaget for produksjonen.

Men finesser som at kartet automatisk velger informasjon ut fra valgt zoom gjør at en får en ryddig fremstilling. Symboler og linjer blir heller ikke uskarpe da disse er lagret som matematiske uttrykk og ikke som en strek eller et punkt i en viss skala. På dette markedet finnes det både seriøse og useriøse aktører - hvor nøyaktige databasene til mange av disse firmaene er kan det ofte stilles store spørsmålstegn ved. En annen ting er at det også helt kan mangle oppdateringsmuligheter eller at tjenesten er dårlig.

Offentlige vektoriserte kart
Offentlig autoriserte vektor kart er godkjent til bruk i ECDIS - anlegg dersom de er i format S 57.3. Dette er den offentlige standarden som er godkjent av IHO. Disse kartene går under navnet ENC (Electronic Navigational Chart). Da disse kartene er kostbare å produsere og ressursene som blir stilt til disposisjon for å produsere disse i beste fall kan sies å være mangelfulle vil det fremdeles ta lang tid før vi har disse godkjente kartene over større områder.

Ifølge IMO er det estimert til å være ca. 1000 ENC ferdig produsert pr i dag ut av en sannsynlig total på ca. 3000 kart. I mange mindre trafikkerte områder så er det mulig at kart i dette formatet ikke vil bli produsert i det hele tatt ut fra økonomiske hensyn. Disse områdene vil i så fall måtte erstattes av rasterkart.

De samme tekniske finessene som ble nevnt ovenfor i avsnittet om private vektoriserte kart vil en også finne igjen i disse kartene. Det som vil skille er en mer avansert produksjonsteknikk som vil gjøre kartene mer pålitelige, en vil også få et fastlagt system for utsendelse av kartrettelser.

Forrige avsnitt - Innledning - Neste avsnitt


Topp