Tilbake  Annies Gjestekro  Matsider  Historie  Kultur  Vindkraft  Adresser/kart  Diverse  Sidekart 
Veikro - mat - overnatting - catering
Diverse  Arkiv  Gamle saker  GPS  Data-uttrykk  Ordliste  Interesting  Perspektiv  Gml nav.instr. 
GPS nytt  GPS teori  GPS II  Gradnett  Digitale kart  Karttyper  Hva er ECDIS  Hvorfor ECDIS  ECDIS std.  ECDIS 

GPS    ! GPS Flash !
Global Positioning System. Satellittbasert system som benyttes til å bestemme koordinatene til punkt på jorda i et jordsentrisk koordinatsystem (WGS84).
Historien om GPS begynte allerede i 1978 da den første GPS-satellitten ble skutt opp. Oppskytingen var et svar på et ønske fra det amerikanske forsvardepartementet om et sikkert og nøyaktig navigasjonssystem. Til militære formål.
GPS er et navigasjonssystem som benytter seg av satellitter. Systemet virker over hele jorden, 24 timer i døgnet, og i motsetning til astronomisk navigasjon, er det uavhengig av metrologiske forhold.
GPS-systemet består i dag av 24 satellitter som bærer navnet NAVSTAR. 21 av disse er til en hver tid aktive, mens tre fungerer som reservesatellitter. NAVSTAR-satellittene sender kontinuerlig ut signaler som forteller satellittens posisjon, dato og klokkeslett.
GPS satellitter går i geostasjonær bane med h=20.200 km over jordens overflate.
GPS satellitten har signalsender, atomklokke og antenne. dGPS, differensiell GPS har nøyaktighet på 1-5 meter. Statens Kartverk bruker dGPS med korreksjons-signaler.
Ved hjelp av en GPS-mottaker kan du motta disse signalene. Hvis mottakeren har kontakt med minst tre satellitter har den muligheten til å regne ut din posisjon i lengde- og breddegrad, samt hvilken retning og fart du beveger deg i. Har mottakeren signaler fra fire eller flere satellitter kan den også beregne din posisjon 3-dimensjonalt. Med andre ord fortelle deg om du befinner deg i havhøyde eller i tynn luft blant ruvende fjelltopper.
SATREF=satellitt-basert referanse-system) 24 satellitter i faste baner, 4 satellitter i hver bane, dvs. 6 baner.
Banene har inklinasjon på ekvatorplanet = 55°. Banene minner om et gammeldags fuglebur, og mønsteret kalles også ?bird cage?. Militær P-kode gir posisjon i meterområdet. Denne går under navnet SA-koden (SA=Selective Availability) Satellittene sender to former for data: almanakk og efemerider (ephemeris). Almanakken gir posisjon og tilstand til alle satellitter, og kan lastes ned fra en satellitt. Efemeridene gir løpende data for posisjon til hver enkelt satellitt, og disse dataene brukes til å beregne avstand den. Det skjer ved å registerer tidsfjoskjellen mellom når signalet ble sendt og når det ble mottatt. Når mottakeren leser signaler fra minst tre satellitter samtidig, beregner den hvor den befinner seg på jordkloden.
GPS-mottakere bør ha interface med NMEA 0183, det intersjonale kommunikasjonsspråket for navigasjonsinstrumenter. I praksis betyr det at du kan kople en mottaker opp mot en PC, radar, kartplotter osv.
GPS-mottakere bør kunne arbeide parallelt (for eksempel ha 12 kanaler) for å holde forbindelsen med 12 satellitter samtidig. Viktigst er posisjonsutlesingen i lenge og bredde. Men viktige funksjoner er også beholdt kurs og hastighet (COG=beholdt kurs, course over ground).

Waypoints
Viktig at du kan lage et stort antall definerte posisjoner som waypoints – rutepunkter i et bibliotek og ordne dem i ruter. Nyttig er også plotting. Fartøyets bevegelse vises da grafisk på skjermen. Waypoints Waypoints (punktene) kan settes sammen i faste ruter. Både punktene og rutene har navn (default eller egne navn) Du bør ta deg tid til å lage en tabell, slik at du har oversikt over rutepunktene. I tabellen bør du også ha plass til å notere kurser, loggstand og tidspunkt for passering av hvert waypoint.
Slik:
Rute: Struten og Søstrene rundt
Navn og beskrivelse: 01 S-Papp
Lat og long: 59 06,57   10 50,4
Distanse: 0 02
Logg: NW-Lyng 59 06,75 10 49,7
Tid: 0,4
Kurs: 03

dGPS
Both US wide area augmentation system (WAAS) and European geostationary navigation overlay service (EGNOS) provide Cat. 1 precision approach capability. (augment=forøke,forhøye,forstørre,utvide) The FAA also has a programme for local area augmentation system (LAAS), which provide Cat 2 and cat 3 capability.
A typical dGPS ground station can provide guidance within a 30 Nm radius.
There are no need for more than one dGPS system at an airport, however many runways it operates.
Under rules defined by the RTCA subcommitee on GPS requirements (DO217) and the FAA (Order 8400.11),
dGPS precision approach and landing systems are certified to Special Cat 1 (SCAT 1) requirements. These specify the accuracy, integrity, continuity of function and availability figures, along with the use of the D8PSK datalink format used in the ICAO?s voice data radio (VDR) standard for the uplink of corrections. The satellite landing system uses a ground reference station to compute differential corrections to the basic GPS signals using data from the remote satellite measuring units. The corrections are then broadcast by a VHF datalink transmitter. The system is fail-safe which notifies any aircraft if a fault is detected (selftest). The reference station can be installed in a rack in an existing building. The antennas are installed within 300ft of the reference station, and the datalink uses the 112-118 MHz VHF band.
Mode S datalink is also available as an option.
The agreement with Luftfartsverket covers the installation of a DIAS 3100 at Bodø. It will be used for flights trials involving a DHC-8 owned by the Luftfartsverket and Widerøe. Both aircrafts will be equipped with an upgraded version of the Universal Navigational System (UNS) 1B flight management system. Flight trials will form the basis for a decision by the end of 1997 on whether ISL or DGNSS will be the future technology for precision landing systems at Norway?s regional airports.

Europeisk navigasjon
Galileo er et ESA prosjektnavn Fra 2008 skal det europeiske satellitt navigasjonssystemet Galileo tas i bruk (avløse det amerikanske GPS). Med Galileo skal nøyaktigheten komme ned på en cm. Systemet skal bestå av 24 satellitter. Det er nå i definisjonsfasen bestemt at systemet skal ha 30-33 satellitter i 3 forskjellige baneplan som danner en vinkel på 54 grader med ekvatorplanet. Omløpstiden blir 14 timer (mot 12 timer i GPS). Høyden over bakken blir 24000 km, og det er lite sannsynlig at det blir geostasjonære satellitter, fordi disse ikke dekker polområdene. Tre av dem plasseres i geostasjonær.. (detter gjelder trolig Egnos) bane (36000 km over ekvator) og skal gi supplerende signal til de 21 andre satellittene som roterer i en bane nærmere jorda.
Et regionalt GPS-tillegg, Egnos, skal være operativt allerede i 2002 og dekke Europa og Afrika. Absolutt-nøyaktigheten i Galileo vil være 2-10 meter (27.3.2000, korrigert 5.5.2000).

Trådløse nett (Globale satelitt-baserte nettverk)
Irdium har 66 satelitter,omløpsbane 86°, høyde 777 km (Irdium er konkurs 20.mars 2000!!)
Globalstar har 48 satelitter, omløpsbane 52° høyde 1387 km
Ellipso har 24 satelitter Ellip/sirk, høyde 11100 km
Aries har 48 satelitter Sirkuær, høyde 1017 km
Odyssey har 12 satelitter, omløpsbane 55°, høyde 10360 km

Satellitt-revolusjon
Satellitt-kommunikasjon vil bety en revolusjon for multimedia. Vi får en «superinformasjon highway in the sky» når Microsoft skal sende opp 840 lavbanesatellitter i ca år 2000.

Hva er Geodesi?
Geodesi er en av de eldste naturvitenskaper og omhandler jordens form, gravitasjon og endring. Følgelig, kan geodesien deles inn i tre hovedfelter: geodetisk posisjonering (dvs. landmåling), gravitasjonsfelter, og geodynamikk.

Topp