Tilbake  Annies Gjestekro  Matsider  Historie  Kultur  Vindkraft  Adresser/kart  Diverse  Sidekart 
Veikro - mat - overnatting - catering
Diverse  Gamle saker  GPS  Data-uttrykk
GPS nytt  GPS teori  GPS II  Gradnett  Digitale kart  Karttyper  Hva er ECDIS  Hvorfor ECDIS  ECDIS std.  ECDIS 

Standarder for ECDIS - kartrettelser og feilkilder (Hvem setter standardene?)
IMO har satt krav for selve systemet; IMO resolusjon nr. A.817(19) av 23 november 1995. "Performance standards for Electronic Chart Display and Information System (ECDIS)". IHO har satt opp en datamodell, en objekt katalog og en ENC produktspesifikasjon som en standard for ENC data og gitt ut disse i sin publikasjon S-57. Denne er nå utgitt i versjon nummer 3.
Publikasjonen beskriver også formatet for utveksling av data som går under navnet DX-90. S-57.3 data skal være i henhold til ISO-8211 standard, noe som garanterer at de forskjellige kartverkene har et format som alle kan leses av den samme ECDISen. Denne standarden har blitt "frosset" for 3 år slik at de forskjellige lands kartverk skal ha en sjanse til å bygge opp en serie med godkjente kart. IHO har også satt opp en annen viktig standard som beskriver kartenes innhold og presentasjonen. Dette er beskrevet i publikasjon S-52 – som nå er kommet i utgave nr. 5.

Når det gjelder selve maskinvaren til systemet må denne møte standarden til IEEE (Institute of Electrical and Electronic Engineers). Overføring av data fra GPS til datamaskinen gjøres med et NMEA (National Maritime Electronic Associaton) 0183 signal. IEC (International Electrotechnical Commission) er på oppdrag i fra IMO i ferd med å utvikle testkriteriene for ECDIS-anlegg. Det vil si at et anlegg må oppfylle disse kriteriene før det kan bli godkjent. 

Hvordan vil kartrettelser foregå?
Hvordan kartrettersystemet vil være lagt opp varierer til en viss grad fra produsent til produsent. Aktuelle medier for overføring av rettelser pr i dag er: ISDN, GSM, INMARSAT, CD-ROM og Internett. I dag virker det som produsentene er reservert overfor Internett rett og slett på grunn av sikkerheten for sine data (eller snarere mangelen på denne sikkerheten). ARCS sender ut sine rettelser i form av en CD-rom annen hver uke.

Generelt så kan en si at dette feltet fremdeles er under utforskning og at en kanskje til slutt vil lande på en eller annen delt løsning. Det hele er avhengig av sikkerhet, pris for overføringen i det aktuelle mediet og mengden informasjon som skal sendes ut. Det å sende større mengder med informasjon ut over telenettet vil nødvendigvis bli kostbart da skipene må ta i mot disse via satellitt-telefon. 

Feilkilder ved bruk av elektroniske sjøkart
Det finnes flere mulige feilkilder ved bruk av elektroniske sjøkart. For det første så kan det være problemer med (D)GPSen, denne kan for eksempel være innstilt på galt datum, noe som kan kunne medføre en feil i posisjon på flere hundre meter. Denne feilen er ikke konstant, men varierer fra datum til datum og også innenfor det enkelte datumet. Ifra British Admiralitys publikasjon NP288 har vi hentet denne skissen som viser uoverenstemmelsene i South Foreland fyrs posisjon i 3 forskjellige datumer:

Datumforskjeller - figur

Eksempel på forskjell i posisjon ved forskjellig datum

Målet for fremtiden er at alle elektroniske sjøkart skal være utgitt på WGS 84 (World Geodetic System). Når da GPSen også opererer i dette datumet vil en være kvitt dette problemet. Et annet problem med GPS og da særlig DGPS i mange av de nåværende sjøkartene er rett og slett at posisjonen en får ut på navigasjonsutstyret er korrekt mens kartet er feil. Setter man så denne posisjonen ut i kartet har man i situasjoner med kystseilas ikke mye nytte av denne. Den kan rett og slett være farlig og villedende. Når det gjelder hvilke kart langs norskekysten som er målt opp med moderne metoder så viser vi til Sjøkartverket


En annen mulighet for feil er "overzoom", det vil si at man ved hjelp av zoomfunksjonen arbeider seg opp på en målestokk som er høyere enn det kartet er beregnet for å presenteres i. Selv om dette lar seg gjøre så betyr det ikke at kartet er nøyaktig ned til en så stor skala som blir vist. Dette er det viktig å være klar over og som regel så får man også en slags alarmfunksjon når dette blir gjort.I figuren kan en se hvor forskjellige et rasterkart og et vektorkart blir dersom en zoomer de ned til en gitt målestokk. Her er kart over Oslo havn zoomet ned til ca 1 : 10 000.
Utsnitt av rasterkart - overzoomet
Rasterkart - overzoomet


Utsnitt av vektorkart - overzoomet
Vektorkart - overzoomet

Dette bringer oss over på en annen feilkilde ved utstrakt bruk av elektronikk. På broer eller på båter med mye elektronikk vil en ha et utall alarmer for å varsle om feil og farer. Det har i praksis vist seg at noen blir så lei av disse alarmene at de til slutt slår av lyden for å slippe maset. Farlige situasjoner kan da fort oppstå uten at navigatøren er klar over disse. Det kan også være så mange alarmer som går at navigatøren rett og slett blir forvirret og ikke klarer å forholde seg fornuftig til disse.

Forrige avsnitt - Innledning - Neste avsnitt


Topp