Tilbake  Annies Gjestekro  Matsider  Historie  Kultur  Vindkraft  Adresser/kart  Diverse  Sidekart 
Veikro - mat - overnatting - catering
Matsider  Mat i gamle dager  Bacalao o.a.  'Baill'  Nordmøre  Midt-Norge  Smøla  Egg  Desserter  Kvæfjordkaka  Sjokolader  Luksusdrikker 
Krydder  Mineraler  Skjell  Fjæra  Potet/gulrot  Vitaminer  Dram  Kaffe  Bær  Kniver  Olivenolje  Apotekvarer  For skole-elever 

Livet i fjæra (Midt-Norge)
Vi finner ofte de ulike tangartene i belter. Nederst i fjæra står den tangarten som tåler uttørring dårligst, sagtangen. Videre oppover stranda følger grisetang, blæretang, kaurtang og helt øverst sauetang.
Mange steder styrter berget rett ned i sjøen. Dette kalles klippestrand. Her kan en se tydelige "fargebelter". Et svart belte består av laven marebek. Lenger opp på berget ser en et oransjefarget belte med messinglav.
I fjæra kan en ellers se rustfargede flekker på stein og berg. Det er en rødalge som kalles tjæreblod.
De fleste av havets planter er alger. De er sporeplanter og har ikke blomster slik som høyere planter. De formerer seg ikke med frø, men med sporer som vokser direkte opp til nye planter eller med kjønnsceller som forenes før de spirer opp til nye planter. Algene er enkelt bygget. De har ikke typisk rot, stengel eller blad som blomsterplantene. De fleste algene er mikroskopiske og driver i vannmassene (plankton). Algene deles inn etter farge - grønnalger, brunalger og rødalger. Grovt sett kan en si at de grønne algene finnes på grunt vann, så kommer et belte av brunalger, og dypest nede, rødalgene. Tang og andre alger gir næring og beskyttelse for et stort antall dyr - krepsdyr, snegler og fisker.
fjæraTarmgrønske (grønnalge)
Denne grønnalgen finner man langs strandkanten, den er 10-20 cm lang og ligger som et sleipt lag utover steinene ved fjære sjø. Ved flø sjø er den oppreist i vannet pga. de til dels luftfylte 'tarmene'. Algen tåler godt med brakkvann og forurensning og kan ofte finnes i vannpytter på fjæra. Algen er glatt og sleip og trår man i den er det som å tråkke på såpeglatt underlag. På sommeren kan denne algen ha partier med lyse til hvite flekker, noe som indikerer at algen er i en fruktbar fase. Algen finnes langs hele kysten.
fjæraHavsalat
Denne ligner på de vanlige salatbladene vi kjenner. Som ung er den festet med en kort stilk til steiner, skjell ol.,. men blir etterhvert revet bort, og flyter med sjøen. Slike som driver omkring, kan bli opptil en halv meter i diameter. Trives godt der det er litt forurenset, slik at det er rikt med næringsstoffer.
fjæraGrønndusk
Vokser som tette busker på grunt vann. Blir ca. 10 cm høy. Grønnalgene har bare klorofyll og ikke andre fargestoffer. De kan av den grunn ikke gjøre seg så godt nytte av det litt svakere lyset på dypere vann. De finens derfor mest der det er grunt og bra med lys.
fjæraBlæretang
Kraftig, læraktiv brunalge som er lett å kjenne igjen på de parvis luftblærene på hver side av midtribben. Den vokser så høyt oppe i steinfjæra at den delvis ligger tørrlagt ved fjære sjø: Går sjelden typere i sjøen enn 4-5 m. Veldig vanlig langs hele kysten.
fjæraKaurtang
Kaurtang ligner blæretang, men har aldri luftblærer: Kaurtangen vokser som regel på samme steder som blæretangen, men vanligvis høyere opp. Den er nesten alltid tørrlagt ved fjære sjø.
fjæraSagtang
Sagtangen kjennes lett på at den er grovt sagtagget langs kanten. Den vokser i store mengden nedenfor beltet med blæretang, men går sjelden dypere ned enn 5m. Finnes langs hele kysten, men ikke der bølgene slår veldig sterkt.
fjæraGrisetang
Grisetangen har luftblærer, men ikke parvis slik som blæretang. På grisetang sitter blærene enkeltvis langs skuddenes midtlinje.Navnet kommer av at den tidligere ble brukt til grisefor. Nå brukes den til framstilling av tangmel. Grisetangen vokser på beskyttede steder, og er vanlig langs hele kysten.
fjæraSauetang
Sauetangen har verken midtlinje eller blærer. Den er ganske liten, sjelden over 15cm høy. Finnes langs hele kysten til Arendal.
fjæraSkolmetang
Skolmetangen kan bli over 1m høy, og kjennetegnes av de stilkede, langstrakte luftblærene. Den finnes i overgangen mellom sagtangbeltet og det øvre tarebeltet. Finnes langs hele kysten til Finnmark.
fjæraFagerving
En meget vakker rødalge som vokser i tarebeltet. Bladene har tydelige midtribber og sideribber. Bladene kan bli opptil 30 cm lange og 14 cm brede. Vokser langs hele kysten, men er ikke så vanlig nordpå.
fjæraKrusflik
En alge som ikke blir så stor, sjelden mer enn 15 cm høy. Skuddene er litt harde og kan kjennes ut som brusk. Fargen varierer med lyset. På grunt vann i godt lys er den brun, men blir mer rødaktig på dypere vann der lyset er svakere. Finnes langs hele kysten.
fjæraSvartkluft
Kan bli opptil 25 cm høy. Er en meget vanlig alge sørpå, men mer sjelden lenger nord.
fjæraBlåskjell
Mørk brune skjell, 7-9 cm lange. Vanlig langs hele kysten på dyp fra 2 til 10m. Aller nederst i fjæra finnes gjerne masser av små eksemplarer, men etter hvert som de vokser til, vandrer de ut på dypere vann. Blåskjellene kan feste seg ved hjelp av tråder som skilles ut av en kjertel på foten. "Oppdrett" og salg av blåskjell er en næring som er i sterk vekst.
O-skjell
Ligner på blåskjell, og er også særdeles velsmakende. O-skjellet er vanligvis større enn blåskjell Du kan skille disse fra hverandre ved å studere virvelens (vekstsenteret) plassering. På O-skjellet sitter denne litt over- og bakenfor. O-skjellet er derfor ikke så spisst foran som blåskjellet.
fjæraHjerteskjell
Hjerteskjellene kalles også saueskjell. De har sterkt hvelvede skjell, slik at muslingen mer eller mindre blir hjerteformet. De graver seg ofte ned på grunt vann. Finnes gjerne nedgravd i sanden på et par meters dyp. Døde skjell er vanlige i fjæra. Finnes langs kysten nordover til Vest-Finnmark.
Pigget hjerteskjell har pigger på ribbene.
fjæraSandskjell
Ca. 20 cm langt skjell som er vanlig langs hele kysten. Ofte nedgravd i fjæra eller grunt vann i sand og leire, helst der det er fjæremark.Skjellene har et rør opp til overflata for å få friskt vann med næring. På grunt vann kan dette ligne på en ørliten fontene. Muslingen er spiselig.
Kort sandskjell er litt mindre og butt på den ene sida.
fjæraKuskjell
Inntil 12 cm lange skjell med tykt, brunt hornlag. På døde skjell"skures" dette lett av, slik at skjellene er delvis hvite/lys brune. Skjellene er meget solide og vanlig langs hele kysten.
fjæraKnivskjell
Knivskjellene kan bli inntil 30 cm lange, men størrelsen på de forskjellige typene kan variere mye. Det er vanligvis bare de minste som går opp i fjæra. Finnes langs hele kysten nordover til Sør-Troms.
fjæraKamskjell
Kamskjellene er lett å kjenne igjen, på grunn av sin karakteristiske form. Har vi en fullstendig musling med begge skjellene i behold, kan en se at formen på de to skjellene er litt forskjellig. Det er en liten åpning mellom dem, og denne brukes blant annet til å svømme. De gaper skjellene fra hverandre, lukker dem og sender en vannstrøm ut gjennom åpningen mellom skjellene slik at skjellet selv gjør et hopp bakover i vannet.
fjæraStrandsnegl
Fargen på sneglene varierer mye. De er vanligvis 2,3 til 3,5 cm høy.Kan gå ganske langt opp i fjæra, og noen av artene tåler litt uttørring. I fjæra finnes den langs hele kysten.
fjæraNettsnegl
Kjennes godt igjen på sitt karakteristiske gitter i skallstrukturen. Kan gå helt opp i fjæra, og det er ofte veldig mange av dem. Spiser gjerne fiskerester, og nettsneglene flokker seg da sammen rundt "maten". Trives på sand- og mudderbunn, og er vanlig nordover til Lofoten.
fjæraTårnsnegl
Kan bli inntil 6 cm høy. Den trives på sandbunn med litt leire på 10 - 30m dyp. Vanlig langs hele kysten nordover til Lofoten.
fjæraAlbusnegl
I Norge er denne sneglen stort sett hvit/gråhvit. Sneglene "beiter" på algelaget som finnes på svabergene. De har sitt "hjemmeområde" på berget, og beveger seg ut fra det for å finne mat. Vanlig på svaberg og stein i fjæra nordover til Troms.
fjæraPelikanfotsnegl
Voksne snegler av denne typen har en typisk sidelapp på skallet. Blir inntil 5 cm høy. Trives på grunt vann med sand- eller mudderholdig sandbunn. Finnes langs hele kysten nordover til Lofoten.
fjæraKongsnegl
En stor snegl som kan bli inntil 10 cm høy. Trives i algebakkene, og vi kan finne den på grunt vann fra fjæra og nedover. Den tåler brakkvann godt. Kan gjøre skade på fisk som er fanget i fiskeredskap på bunnen av sjøen. Kongsneglen er vanlig på all slags bunn langs hele kysten.
fjæraPurpursnegl
Kan varierer mye i fargen, men i Norge er den som regel rødlig eller hvit. Kan bli ca. 4 cm høy. Sneglen har et stoff som blir rødt når det kommer ut i lufta, og derfor har den fått purpurnavnet sitt. Fønikerne var de første som laget purpurfarge av denne sneglen. Om natta jakter purpursneglen på bl. annet strandsnegler og blåskjell. Den er et listig rovdyr som "driller" hull i skallet på byttet sitt, og suger ut bløtdelene med en raspetunge.
fjæraStrandkrabbe
Lengde inntil 4 cm, og bredden rundt 8 cm. Ryggskjoldet er inntil halvannen gang så bredt som langt. 1.par gangbein har kraftige sakser i moderat størrelse. Strandkrabben skilles lett fra taskekrabben ved at den har brede, spisse tenner på forkanten av ryggskjoldet. Fargen er- brun,oliven eller mørkgrønn. Fines på varierende bunn i fjæresona og på grunt vann. Vanlig langs hele kysten helt opp til Troms.
fjæraTangloppe
Hannen er ca. 2 cm lang, hunnen litt mindre. Tangloppa tåler temmelig mye brakkvann og finnes fra 100 m dyp til opp i fjæra. Vanlig langs hele kysten.
fjæraTanglus
Blir fra 2- 3,5 cm lang. Finnes mange forskjellige arter. Kan opptre som skadedyr på fisk. Holder til på grunt vann, også i fjæra. Vanlig langs hele kysten.
Fjærerur
Skjellettet av ruren ligner kjegler. Rurene sitter tett sammen på berget og kan dekke svabergene. De foretrekker steder hvor sjøen vasker en del. Ruren har fangstorganer som ligner lange føtter med hår. Disse fangstføttene og deres bevegelser har gitt ruren tilnavnet "vinkende engler". Fjæreruren er vanlig langs hele kysten.

Topp