Tilbake  Annies Gjestekro  Matsider  Historie  Kultur  Vindkraft  Adresser/kart  Diverse  Sidekart 
Veikro - mat - overnatting - catering
Vindkraft  Vindparken  Byggetrinn  Pressemeldinger  Intervju  Direktoratet  Meniger  Hydrogen  Bilder fra parken 
Vindtabell  Se kart  Generatoren  Kongeprogram  spec. 2MW gen. 

Hvorfor Smøla ?
Et grunnleggende krav til en vindparklokalitet er sterke og stabile vinder. Det er det på Smøla.


Et grunnleggende krav til en vindparklokalitet er sterke og stabile vinder. Ved lokalisering av vindkraftverket er det videre lagt vekt på å holde avstand til bosetning. Det er også viktig med lett adkomst og nærhet til eksisterende kraftledningsnett med ledig overføringskapasitet. Disse kravene fyller den aktuelle lokaliteten i Smøla kommune.
Ved tilpassing av utbyggingsplanene har det vært mulig å unngå direkte arealkonflikter med foreslåtte verneområder. Gjennom de vurderinger som er gjort i plan og utredningsarbeidet er negative miljøvirkninger målt opp mot positiv samfunnsnytte. Med basis i konklusjonene fra dette arbeidet besluttet derfor Statkraft å søke om konsesjon for en vindpark på Smøla.

Saksbehandling
I 1998 utarbeidet Statkraft en melding om oppstart av planlegging av en vindpark på Smøla. Meldingen innbefattet også forslag til konsekvensutredningsprogram. På bakgrunn av innkomne høringsuttalelser fastsatte NVE endelig konsekvensutredningsprogram for det planlagte vindkraftverket i juli 1998.

I forbindelse med plan- og utredningsarbeidet har Statkraft forsøkt å legge til rette for en god samarbeidsprosess lokalt og regionalt. Det har vært avholdt en rekke møter med representanter fra lokale organisasjoner, grunneiere, kommunen, Møre og Romsdal fylkeskommune og fylkesmannen i Møre og Romsdal. Planene har blitt gjenstand for justeringer som følge av innspill i denne samarbeidsprosessen. Samarbeidsprosessen har også vært rettet inn mot arbeidet med reguleringsplanen.

Statkraft fikk i september 2001 konsesjon for å bygge ut Smøla-vindpark med 144 MW.
I første omgang realiseres byggetrinn 1 som tilsvarer 40MW. Flere regjeringer har satt som mål at det skal bygges 3 TWh med vindkraft innen 2010. Det betyr i såfall over 500 vindmøller i den størrelsen som nå bygges på Smøla.

Det er Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) som har gitt konsesjon for å etablere vindkraftverket på Smøla. I tillegg har Smøla kommune godkjent reguleringsplanen for anlegget.

To trinn
Vindparken på Smøla er planlagt bygget ut i to trinn, hvor første byggetrinn består av 20 vindmøller plassert i to rekker, mens andre byggetrinn består av 55 vindmøller i fire rekker. Innbyrdes avstand mellom vindmøllene i hver rekke varierer mellom 240 og 350 meter. Avstanden mellom rekkene er fra 700 til 1000 m. Det er planlagt veiforbindelse fram til alle vindmøllene. Adkomster til vindparken blir fra riksveg 669 ved Litlnesvatnet og ved Fuglvågen.
Det vil bli lagt jordkabler i veiene fra vindmøllene til en transformatorstasjon plassert sentralt i vindparken sør for Gammeldamstua. Transformatorstasjonen er kombinert med et servicebygg for vindkraftverket.
Fra transformatorstasjonen er det bygget en ny 132 kV kraftledning lagt parallelt med eksisterende veier fram til Rangnes vest for Straumen, hvor den kobles inn på eksisterende ledning. Ved realisering av andre byggetrinn vil det bli bygget en ny luftledning, jordkabel og sjøkabel videre fra Rangnes til Nordheim transformatorstasjon i Tustna kommune. Fra Hestøya over Hestøysundet, Kuli og Edøy vil tiltaket medføre riving av eksisterende ledninger.

Byggetrinn 1 (Ferdigstilt, og åpnet av Kongen 5. september 2002)

Utbyggingsomfang trinn 1
Vindparken er plassert sørøst for tettstedet Dyrnes. Området ligger i et flatt og åpent terreng 10-40 meter over havet, og vindmøllene er plassert langs høydedrag i terrenget. Vindparken er planlagt bygget ut i to trinn, hvor første byggetrinn består av 20 vindmøller plassert i to rekker. Innbyrdes avstand mellom vindmøllene i hver rekke varierer mellom 240 og 350 meter. Avstanden mellom rekkene varierer mellom 700 og 1000 m. Det er bygget veiforbindelse fram til alle vindmøllene. Adkomst til vindparkens trinn 1 er fra riksveg 669 ved Litlnesvatnet.
Det er lagt jordkabler i veiene fra vindmøllene til en transformatorstasjon plassert sentralt i vindparken sør for Gammeldamstua. Transformatorstasjonen er kombinert med et servicebygg for vindkraftverket.
Fra transformatorstasjonen er det bygget en ny 132 kV kraftledning lagt parallelt med eksisterende veier fram til Rangnes sørvest for Straumen, hvor den kobles inn på eksisterende ledning. Inntil byggetrinn 2 blir realisert drives overføringlinjen på 66 kV spenning.

Hoveddata for Vindparken på Smøla 1. byggetrinn

Antall vindmøller
Samlet installasjon
Årlig produksjon
Båndlagt areal
Direkte arealbehov
Interne veier
132 kV kraftlinje i luft
132 kV kraftlinje i kabel

20
40 MW
120 GWh
4,3 km2
95 da
8 km
11,5 km
1,5 km

Byggetrinn 2
Byggetrinn 2 av Smøla vindpark er under utvikling. Investeringsbeslutning er imidlertid ikke tatt. Etter planen skal byggetrinn 2 være ferdig i 2005.


Utbyggingsomfang trinn 2
Vindparkens byggetrinn 2 vil bestå av en rekke med vindmøller øst for byggetrinn 1 og 2 til 3 rekker på vestsiden. Området ligger i et flatt og åpent terreng 10-40 meter over havet, og vindmøllene vil bli plassert langs høydedrag i terrenget. Lengst i vest er terrenget noe mer kupert enn i de øvrige deler av vindparken. Ytelsen for hver vindmølle er ennå ikke bestemt men vil bli mellom 2 MW og 3 MW. Byggetrinn 2 vil bestå av mellom 37 og 55 vindmøller, avhengig av valg av vindmølle. Innbyrdes avstand mellom vindmøllene i hver rekke varierer mellom 230 og 470 meter. Avstanden mellom rekkene er typisk mellom 700 og 800 m, men kan på enkelte strekninger avvike noe fra dette. Det blir veiforbindelse fram til alle vindmøllene og i tillegg til adkomsten fra riksveg 669 ved Litlnesvatnet vil det bli etablert en ny adkomstveg fra riksveg 669 ved Fuglvågen.
Det legges jordkabler i veiene fra vindmøllene til den etablerte transformatorstasjonen sentralt i vindparken sør for Gammeldamstua. Transformatorstasjonen vil bli utvidet med ytterligere en transformator som vil bli plassert i et nytt tilbygg.
Det vil bli etablert en ny 132 kV overføringslinje på strekningen fra Rangnes til Nordheim transformatorstasjon i Tustna kommune. Den nye overføringslinjen vil bestå av en kombinasjon av luftledning, landkabel og sjøkabel. På strekningen fra Rangnes over Hestøya, Hestøysundet og til Kuli vil tiltaket medføre riving av og opprydning i eksisterende ledningsføringer.
Ved idriftsettelse av vindparkens trinn 2 vil driftspenningen på hele overføringslinjen koples om fra 66 kV til 132 kV. Transformatorstasjonen i vindparken vil fra samme tidspunkt fungere som hovedforsyning til Smøla, og den eksisterende trafostasjonen ved Straumen vil bli nedlagt.

Hoveddata for utbyggingen på Smøla
Vindparken: Trinn 1 (Ferdig 2002) Trinn 2 (Ferdig 2005)
Antall vindmøller
Effekt pr. vindmølle
Samlet installasjon
Årlig produksjon
Båndlagt areal
Direkte arealbehov
Interne veier
132 kV kraftlinje i luft
132 kV landkabel
132 kV sjøkabel
132 kV jordkabel
20
2 MW
40 MW
120 GWh
4,3 km2
95 da
8 km
11,5 km
1,5 km
-
-
48 (1 rekke øst for, og 3 rekker vest for byggetrinn 1)
2 - 3 MW
110 MW
330 GWh
inntil 13,8 km2
inntil 255 da
20 km
7 km
4 km
4.8 km (Edøy-Solskjeløya)
7.8 km (Rangnes-Edøy)
Konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn
I forbindelse med konsesjonssøknaden er det gjennomført utredning av konsekvenser for verne- og brukerinteresser. Konsekvensutredningene er utført av uavhengige konsulentfimaer.
Det ble lagt vekt på å forebygge og å sette i stand eventuelle terrengskader.

Vegetasjon og landskap
Smøla fremstår som et flatt, åpent og trebart landskap omkranset av nærmere 3000 øyer. Det er påvist verneverdier knyttet til myr- og våtmarksområder. De atlantiske høgmyrene Røkmyran og Toppmyran er vurdert som aktuelle for vern, mens Fløtjørna er et våtmarksområde som har norsk og internasjonal verdi. Fuglvågvassdraget er vernet i verneplan IV.
Etableringen av vindmøllene vil endre landskapsbildet på vestre del av Smøla. Vindparken ligger godt unna det meste av bebyggelse. Størst visuell virkning av vindmøllene vil man få i området Råket-Dyrnes. Ved utforming og avgrensing av vindparken har hensynet til visuelle virkninger vært vesentlig. Det vil bli lagt vekt på å forebygge og sette i stand eventuelle terrengskader.
Ved realiseringen av andre byggetrinn må det etableres en ny 132 kV forbindelse mellom Smøla og Tustna. Dette innebærer blant annet bygging av 7 km ny kraftledning i eksisterende kraftledningstraséer. Utbyggingen vil også medføre sanering av ca.14 km av eksisterende ledninger på strekningen Straumen - Edøy, noe som vil ha en positiv effekt på landskap og landskapsopplevelsen.

Fauna
Smøla er regnet som et av de mest interessante fugleområdene i Norge. En viktig grunn til dette er den høye tettheten av havørn. Også bestanden av overvintrende fugl er stor på Smøla, dette på grunn av det milde klimaet. Bestanden av sangsvaner er god, og de fleste vann og vassdrag inne på Smøla kan i perioder være beiteplasser for svaner. I tillegg er rypebestanden god. Enkelte fuglearter vil kunne holde seg borte under anleggsarbeidet. I driftsfasen kan vindmøller og kraftledninger virke inn på fuglebestanden gjennom kollisjoner, forstyrrelser og tap av leveområder. Utenlandske studier tyder imidlertid på at omfanget av dette er begrenset.
Kraftledningen fra vindparken til Rangnes er lite konfliktfylt med unntak av kortere strekninger ved Fuglvågvassdraget, Røkmyran og Fløtjørna. Under byggetrinn to vil etableringen av en ny kraftledning til Tustna innebære riving av deler av de eksisterende kraftledninger. Dette, i tillegg til at ledningsdimensjonen på den nye ledningen øker, forventes å få en positiv effekt på fuglelivet gjennom blant annet minsket kollisjonsfare.
Det forventes ikke at vindparken vil medføre spesielle konsekvenser for viltet på Smøla.

Kulturminner
Det finnes få kjente kulturminner fra førreformatorisk tid på Smøla. De kjente finnes stort sett som steinalderlokaliteter og gravrøyser/hauger bl.a. på Edøy, Fast-Smøla ved Jøa og Kuli. Det finnes imidlertid et stort antall kulturminner fra nyere tid, som i enkelte områder danner verdifulle kulturmiljøer. Sør-Smøla har et kulturlandskap av nasjonal verdi.
Det er ikke påvist fornminner som vil bli direkte berørt av den planlagte utbyggingen. Det er først og fremst visuell påvirkning på kulturmiljø og landskap som medfører konsekvenser på Smøla, bl.a. blir steinalderlokaliteten ved Dyrnestua visuelt påvirket av en vindmøllepark. Videreføringen av kraftledningen fra Rangnes til Nordheim på Tustna vil ikke berøre kjente kulturminner. Nedleggelse av eksisterende 22 kV linje vil medføre at en mast som står oppe i en gravrøys på Storøya kan fjernes. Videre vil den visuelle belastningen på kulturmiljøet Storøya/Hamnasundet bli redusert. Dette er en positiv effekt av utbyggingen. Det er registrert skipsvrak tett ved sjøkabeltraséen ved Edøy. Det vil bli gjennomført nærmere arkeologiske registreringer av mastefester på land og trasé for sjøkabel før eventuelle anleggsarbeider starter.

Landbruk
Smøla er en relativt liten jordbrukskommune. Den vanligste driftsformen er husdyrhold med melk- og kjøttproduksjon. Jordbruksarealene er oppdyrka myr, og på grunn av at dreneringsevnen blir dårligere med årene vil det alltid være interesse for en viss nydyrking. Deler av planområdet benyttes som beite for sau, og dette vil kunne fortsette som før.
Etablering av veier inn i planområdet vil i tillegg gjøre det mulig å ta i bruk nye områder til beiting og oppdyrking. Dette vurderes som positivt for landbruket. Kraftledningstraséen vil på enkelte steder krysse noe innmark, men det er mulig å plassere mastefestene utenfor disse områdene.

Friluftsliv
Friluftsinteressene på Smøla er mangfoldige, og er knyttet til båt- og sjøliv, fiske, småviltjakt og turgåing.
Under anleggsperioden vil friluftsinteressene bli forstyrret. I driftsfasen vil konsekvensene være knyttet til støy fra vindmøllene og visuell påvirkning som igjen vil kunne endre opplevelsesverdien i turområdene. Trinn 1 vil gi begrensede konsekvenser for friluftslivet, mens trinn 2 vil medføre at turtraséen mellom Dyrnes og Kvistvågen sannsynligvis må legges om.
Videreføringen av kraftledningen fra Rangnes til Tustna vil ikke berøre viktige friluftsområder.
Opprydningen i eksisterende ledninger vil ha en positiv virkning på landskap og opplevelsesverdien i området.
690 volt transformeres opp til 132000 volt


Topp