(Close)



h_max = Max høyde i meter på enkeltbølger
h_sign = Signifikant bølgehøyde i meter for kortvarig vind
  Beaufort   h_max h_sign Virkning på sjøen
Stille 0 0 Sjøen er speilblank - havblikk
Flau vind 0,2 0,1 Krusninger danner seg på havflaten.
Svak vind 0,4 0,2 Små korte, men tydelige bølger med glatte kammer som ikke brekker
Lett bris 1,2 0,6 Små bølger. En og annen skumskavle kan forekomme
Laber bris 2,2 1,1 Små bølger blir lengre. Enkelte skumskavler
Frisk bris 3,6 1,8 Moderate bølger. Mange små bølger bryter.
Liten kuling 5,8 2,9 Større bølger begynner å dannes. En del av disse bryter
Stiv kuling 8,2 4,1 Sjøen bygger seg opp, og hvitt skum fra brytende bølger blir blås i strimer i vindretningen.
Sterk kuling 11,0 5,5 Middels høye bølger av større lenge. Enkelte bølger brekker som styrtbrenning.
Skum drver i vel markerte strimer i vindretningen.
Liten storm 14,0 7,0 Høye bølger. Noen av disse brekker som styrtbrenning.
Tette strimer i skum i vindretningen som nedsetter siktbarheten.
Full storm 17,8 8,9 Meget høye bølger med lange overhengende kammer.
Skummet dannes i store flak, driver med vinden i tette hvite strimer. Sjøen får et hvitaktig utseende .
Rullingen blir tung og støtende. Synsvidden nedsettes.
Sterk storm 22,6 11,3 Ualminnelig høye bølger. Små og middelstore skip kan for en tid forsvinne i bølgedalene.
Sjøen er fullstendig dekket av lange hvite skumflak i vindens retning.
Overalt blåser bølgekammene til frådelignende skum. Sjørokket nedsetter synsvidden.
Orkan 27,4 13,7 Synsvidden er meget betydelig nedsatt. Luften er overalt fylt av skum og sjørokk.
Ualminnelig høye bølger. Sjøen er fullstendig dekket av lange hvite skumflak.


Knop = nautical miles/hour (knots)
Beaufort = oppkalt etter Francis Beaufort (1774-1857)
Knop Beaufort m/s Virkning på land
0-1 0 Stille 0 Røyken stiger rett opp
1-3 1 Flau vind 0-2 En kan se vindretningen av røykens drift
4-6 2 Svak vind 2-3 Vindturbiner begynner å rotere. En kan føle vinden.
Bladene på trærne rører seg, vinden kan løfte små vimpler
7-10 3 Lett bris 4-5 Løv og småkvister rører seg. Vinden strekker lette flagg og vimpler
11-16 4 Laber bris 6-8 Vinden løfter støv og løse papirer, rører på kvister og smågreiner, strekker store flagg og vimpler
17-21 5 Frisk bris 9-11 Småtrær med løv begynner å svaie. På vann begynner småbølgene å toppe seg
22-27 6 Liten Kuling 11-14 Store greiner og mindre stammer rører seg. Det er vanskelig å bruke paraply. Motstand når en går.
28-33 7 Stiv kuling 14-17 Hele trær rører på seg. Det er tungt å gå mot vinden
34-40 8 Sterk kuling 18-21 Vinden brekker kvister av trær. Det er tungt å gå mot vinden
41-47 9 Liten storm 21-24 Store trær svaier og hiver. Takstein kan blåse ned
48-55 10 Full storm 25-28 Vindturbiner stoppes. Trær rykkes opp med rot. Stor skade på hus. Sjelden inne i landet
56-62 11 Sterk storm 29-32 Forekommer sjelden og følges av store ødeleggelser
63- 12 Orkan 33- Forekommer meget sjelden.
Morgentimene 1. nyttårsdag 1992 utviklet det seg et kraftig lavtrykk som kom inn mot kysten av Midt-Norge.
Dette ble den kraftigste orkanen som har herjet Norge i nyere tid.
Maksimum observert vind var 46 m/s, målt på Skalmen fyr utenfor Smøla.
Orkanen forårsaket de største matrielle ødeleggelsene i Norge i det 20. århundre.

Her følger en kalkulator du kan bruke til mange omregninger. Velg egenskaper og tast deretter inn tall.
Husk at det absolutte 0-punkt er -273.15 °C (°C = K)

A:
B:
  Bruk punktum (.) som desimaltegn!  

Lysfarten i tomt rom: c=299 792 458 m/s. Standard tyngdeaksellerasjon (på jorda): g=9,806 65 m/s²
MKSA-systemet: meter, kilogram, masse og ampere. Noen grunnenheter i SI (Systeme International dUnites):
1 meter (1 m) defineres som antall bølgelengder av det lys som svarer til den røde spektral-linjen i grunnstoffet Krypton (isotopen 86 Kr).
(Den lengden lyset tilbakelegger i tomt rom i løpet av 1/299 792 458 av ett sekund; dvs c = 299 792 458 m/s).
1 sekund (1 s) er 9 192 631 770 perioder av strålingen som tilsvarer overgangen mellom de to hyperfin-nivåene i grunntilstanden for cesiumatomet 133.
1 kilogram (1 kg) er massen av den internasjonale kilogram-normalen.
1 Ampere (1 A): Når en ladning på 1 Coulomb (C) passerer et ledningstverrsnitt pr sekund (s), A=C/s.