Tilbake  Annies Gjestekro  Matsider  Historie  Kultur  Vindkraft  Adresser/kart  Diverse  Sidekart 
Veikro - mat - overnatting - catering
Matsider  Mat i gamle dager  Bacalao o.a.  'Baill'  Nordmøre  Midt-Norge  Smøla  Egg  Desserter  Kvæfjordkaka  Sjokolader  Luksusdrikker 
Krydder  Mineraler  Skjell  Fjæra  Potet/gulrot  Vitaminer  Dram  Kaffe  Bær  Kniver  Olivenolje  Apotekvarer  For skole-elever 
Se også Krydder

Apotekets utvalg av urter og naturlegemidler

Apotekene i Norge har 400 års tradisjon med å selge droger. Inntil det aller siste har disse primært vært solgt i tørket form eller i olje- eller spritløsninger. I de senere årene har det kommet til en rekke nye produkter på markedet i moderne preparatform - som tabletter, kapsler eller oppløsninger. Apotekene selger flere av de godkjente naturlegemidlene, og har fortsatt et utvalg av de vanligste drogene, oljene og uttrekkene på lager.
Legemiddelloven definerer urter som brukes for å forebygge, lege eller lindre sykdom, sykdomssymptomer eller smerter, som legemidler.
For å definere hvilke urter som klassifiseres som legemidler, er det utarbeidet en urteliste. Denne inneholder over 700 urter, inndelt i tre grupper: handelsvarer, legemidler og reseptpliktige legemidler. Om lag 40 prosent er legemidler, hvorav noe under halvparten er reseptbelagte. Eksempler på slike urter er belladonna, misteltein, revebjelle og opiumsvalmue. Disse plantene skal ikke omtales nærmere i dette heftet. De øvrige legemiddelurtene kan selges uten resept på apotek; handelsvareurtene kan selges fritt. Som tidligere nevnt kan godkjente naturlegemidler (ferdige preparater) selges fritt, mens legemiddelurtene de inneholder, kun kan selges gjennom apotek. Ca. 300 av disse urtene kan skaffes gjennom apotek, men bare de vanligste er lagervare.


Anis (Pimpinella anisum)

Anis kommer opprinnelig fra Asia. Og selv om den kan vokse syd i Norge, dyrkes mesteparten av anisen vi i dag bruker, i Syd-Europa. Anis er mye brukt både som krydder og medisin. Flere typer halspastiller og nesten alle hostesafter inneholder anis, både på grunn av smaken og for dens slim-løsende effekt i luftveiene.
Anvendelse:
Anis brukes ved hoste og slim i luftveiene. Ammende kvinner kan med fordel prøve anis for å motvirke luft i magen på barnet og for å stimulere melkeproduksjonen. Anis benyttes ofte sammen med karve og fenikkel, som også brukes ved plager i fordøyelsen.
Bivirkninger:
Vanligvis ingen, men allergisk reaksjoner kan forekomme.

Brennesle (Urtica dioica)

Brennesle er svært utbredt og vokser så å si over hele landet. De fleste av oss kjenner den som en plagsom plante på grunn av dens sviende virkning ved berøring. Brennesle ble innført til Norge som tekstilplante, men har også vært brukt som dyrefôr og medisinplante. I gamle dager kunne folk med giktsmerter rispe seg med planten. Reaksjonen de fikk på huden førte til økt blodgjennomstrømning, og ga en varmende og lindrende virkning på gikten. Planten er rik på B- og C-vitaminer og jern, og er derfor også blitt brukt som kosttilskudd. Brennesle er først og fremst kjent for sin vanndrivende virkning.
Anvendelse:
Brenneslerot brukes mot prostatabesvær. Bladene brukes som hudstimulerende og lindrende ved ødem og reumatisme.
Bivirkninger:
Vanligvis ingen, men allergiske reaksjoner kan forekomme.

Fenikkel (Foeniculum vulgare)
Topp
Fenikkel er en tradisjonsrik grønnsakplante fra middelhavslandene, og i den senere tid er den stadig oftere å se i norske grønnsakdisker. Som matgrønnsak er det rotknoll og blad som benyttes, men som medisinplante er det frøene. I India, Kina og Hellas har planten vært brukt i tusenvis av år både, som matvare og medisin.
Anvendelse:
Fenikkel benyttes først og fremst ved luftplager og kolikk. Ammende kvinner kan med fordel prøve fenikkel for å motvirke luft i magen hos barnet og for å stimulere melkeproduksjonen. Fenikkel benyttes ofte sammen med karve og anis, som også brukes ved plager i fordøyelsen.
Bivirkninger:
Ingen kjente.

Ginseng (Panax ginseng)

Ginseng er en av Kinas eldste medisinplanter og har der vært kjent i flere tusen år. Mesteparten av ginsengproduksjonen i dag foregår i Korea. Ginsengroten høstes først når planten er 5-6 år, og det kan ikke dyrkes ny ginseng på samme jord før det har gått ti nye år. Det er ikke rart at denne populære roten blir dyr. Det sies at det selges fire ganger så mye ginseng som det dyrkes, så det selges nok mye uekte vare.
Anvendelse:
Ginseng har vært brukt for å gi økt prestasjons- og konsentrasjonsevne. Ginseng styrker immun-forsvaret, og bruk av ginseng antas å gi raskere rekonvalesens etter sykdom. Ginseng brukes også som kolesterolsenkende middel.
Bivirkninger:
Bør ikke brukes av personer med leversykdommer eller høyt blodtrykk.

Humle (Humulus lupulus)
Topp
Humle er en flerårig slyngplante og kan vokse opptil 5-6 meter på en sommer. Det var munkene som innførte planten til Norge. I middelalderen var det påbud om at alle måtte dyrke en viss mengde av den. Humle ble brukt i ølbrygging for å gi ølet god smak, samt for å bedre holdbarheten. Humle ble også brukt som medisinplante. De tørkede blomstene ble blant annet lagt inn i hodeputen for å virke søvndyssende.
Anvendelse:
Humle brukes som søvndyssende og beroligende middel. Den brukes også som omslag på sår.
Bivirkninger:
Ingen kjente.

Hvitløk (Allium sativum)

Hvitløk er en flerårig løkvekst. Løken avgir ikke lukt før en snitter i den, men til gjengjeld har den en kraftig, gjennomtrengende lukt når en skjærer over en av de mange kløftene. Hvitløk kommer opprinnelig fra Asia, men dyrkes i dag over hele verden, også i Norge. Mesteparten av den hvit-løken som anvendes hos oss, importeres fra Kina. Planten ble brukt av egypterne allerede for 7 000 år siden. Under første og andre verdenskrig ble hvitløk brukt som antiseptisk middel ved koldbrann. I dag er hvitløk en av våre mest brukte medisinplanter og har dessuten en viktig plass i en rekke matoppskrifter.
Anvendelse:
Hvitløk har en positiv effekt på blodtrykket og kolestrolnivået. Den brukes også ved forkjølelse og infeksjoner. Mange bruker hvitløk for å styrke kroppens immunforsvar.
Bivirkninger:
Hvitløk kan virke irriterende på mage/tarm i store doser, spesielt dersom en har ømfintlig mage. Også store mengder utvortes kan irritere huden.

Ingefær (Zingiberis rhizoma)
Topp
Rotstokken på ingefær har vært brukt som legeplante i Østen i mange generasjoner. I Norge kjenner vi først og fremst denne roten som et krydder til kaker eller orientalske retter. Men i den senere tid har vi begynt å benytte den som medisinplante.
Anvendelse:
Ingefær brukes som kvalmedempende middel ved reisesyke. Den kan også prøves ved kolikk og magekramper. Planten virker antiseptisk og brukes derfor ved hoste og slim i luftveiene. Den anvendes i tillegg som et betennelsesdempende og smertestillende middel ved gikt og reumatisme.
Bivirkninger:
Kan fremkalle brekninger hos gravide.

Kamille (Matricariae flos)

Kamille er den mest undersøkte og brukte droge i Europa. Mesteparten av kamillen som blir brukt i Norge i dag, er importert. Men den vokser også vilt her hjemme. Den kan være vanskelig å skille fra balderbrå. Det latinske navnet matricariae kommer av ordet matrix, som betyr livmor. Den ble kalt det fra gammelt av fordi kamille har vært mye brukt ved underlivsplager hos kvinner.
Anvendelse:
Kamille virker betennelsesdempende og sårtilhelende. Planten har derfor blitt brukt utvortes til sår og eksem, men også ved øyekatarr og betente øyelokk. Innvortes blir den brukt til skylling av munn, svelg og underliv. Men også ved luftsmerter eller sår i magesekken og tolvfingertarmen blir den brukt. Kamille har også en søvnstimulerende og beroligende effekt, særlig hos barn.
Bivirkninger:
Ingen kjente.

Karve (Carvi fructus)
Topp
Karveplanten vokser vilt i Norge. Den har vært i landet vårt i uminnelige tider, og vi har lange tradisjoner med å bruke den som tilsetning i matvarer, trolig på grunn av dens positive innvirkning på fordøyelsen. Både i ost og surkål, og i brennevin. Det er først og fremst frøene som benyttes, men også bladene (som kalles karvekål) er godt i supper og stuinger.
Anvendelse:
Karve benyttes ved plager som kramper og luftsmerter. Ammende kvinner kan med fordel prøve karve for å motvirke luft i magen hos barnet og for å stimulere melkeproduksjonen. Karve benyttes ofte sammen med fenikkel og anis, som også brukes ved plager i fordøyelsen.
Bivirkninger:
Ingen kjente.

Kjerringrokk/Åkersnelle (Equiseti herba)

Kjerringrokk vokser overalt i Norge og er en av de mest brukte og kjente urtene i gammel norsk folkemedisin. Urten er også kjent som åkersnelle, padderokk, åkerfrøken, reverumpe og hestehale. Man bruker hele planten unntatt roten.
Anvendelse:
Den har vært brukt i generasjoner som et universalmiddel, mot gikt og reumatisme og til omslag på sår og hevelser, men er først og fremst kjent for sin vanndrivende virkning. Kjerringrokk har også vært brukt til farging av garn og lignende. Fargen blir lys gul og er meget holdbar.
Bivirkninger:
Ingen kjente bivirkninger ved anbefalt dosering, men bitterstoffene i planten kan gi ubehag/irritasjon i magen. OBS! Må ikke brukes som vanndrivende middel ved hevelse/ødemer som følge av hjerte- og/eller nyresvikt.

Lavendel (Lavendula herba)
Topp
Lavendel har en innbydende duft og er mye brukt både i kosmetikk og parfyme. Mange syr de blå blomstene inn i små poser, som siden plasseres i kommoder og skap for å gi godlukt i klærne. Før i tiden ble lavendel ofte brukt i såpen man selv lagde av fåretalg.
Anvendelse:
Lavendel brukes som beroligende og søvnstimulerende middel. Både direkte på kroppen eller i duftlamper. Planten har også blitt brukt på sår fordi den virker antiseptisk og sårtilhelende.
Bivirkninger:
Ingen kjente.

Linfrø (Lini semen)
Topp
Linfrø er en av de eldste dyrkede vekster i verden. Den har flere nyttige bruksområder. I tekstilindustrien ble stengelen benyttet, og linolje er utvunnet av linfrø. Som medisinplante er den mye brukt som avførende middel på grunn av sliminnholdet i frøskallene, som er på 3-6 prosent. (Når frøene kommer i kontakt med væske/vann vil frøskallet bløtes opp og det dannes slim)
Anvendelse:
Som mildt avførende middel. Slimet øker volumet på tarminnholdet, virker smørende og styrker tarmbevegelsene som skyver innholdet videre i tarmen. Loppefrø kan også normalisere diareer ved irritert tykktarm.
Bivirkninger:
Ingen bivirkninger, heller ikke ved langvarig bruk.
NB! Det er viktig å la frøene svelle i vann før bruk.

Loppefrø (Psylli semen)
Topp
Planten kommer opprinnelig fra Asia, Nord-Afrika eller Sør-Europa. Som medisinplante er den mye brukt som avførende middel på grunn av sliminnholdet i frøskallet som er på 18-20 prosent. Slimet trekker til seg vann og kan absorbere 25 prosent av sin egen vekt. Loppefrø inneholder lite fett sammenlignet med linfrø.
Anvendelse:
Som mildt avførende middel. Slimet øker volumet på tarminnholdet, virker smørende og styrker tarmbevegelsene som skyver innholdet videre i tarmen. Loppefrø kan også normalisere diareer som skyldes irritert tykktarm.
Bivirkninger:
Ingen bivirkninger, heller ikke ved langvarig bruk.
NB! Det er viktig å la frøene svelle i vann før bruk.

Løvetann (Taraxaci herba)
Topp
De fleste av oss kjenner løvetann som en plagsom ugressplante. Men pen er den når den står i full blomst, og en nyttig medisinplante som vi burde sette mer pris på. Løvetann er dessuten en nærings rik salatplante, med et høyt innhold av vitaminer og mineraler. Både blader og rot av løvetann har vært brukt som medisin i hundrevis av år.
Anvendelse:
Løvetann øker utskillelsen av både galle, magesafter og urin. Den er derfor mye brukt både mot gallebesvær og urinbesvær. Planten brukes også mot urinsyregikt og reumatisme på grunn av dens rensende virkning innvortes.
Bivirkninger:
Ingen kjente. Planten bør dog ikke brukes av personer med allergi mot løvetannpollen.

Melbær (Uva-ursi folium)
Topp
Av utseende kan melbær forveksles med tyttebær, men fruktkjøttet har nesten ingen smak og er mer melaktig -derav navnet.
Anvendelse:
Melbærbladene brukes på grunn av deres antiseptiske og urindrivende virkning.
Bivirkninger:
Melbær inneholder garvestoffer som kan gi magebesvær i form av oppkast og kvalme hos personer med sart mage.
NB! Melbær bør ikke brukes av pasienter som også tar vanndrivende medikamenter.

Peppermynte (Mentha piperitae herba)
Topp
Få urter er så mye brukt som peppermynte. Peppermynte inneholder mentol, som brukes i alt fra medisiner og tannkremer til halspastiller og mat på grunn av sin gode smak og antiseptiske virkning.
Anvendelse:
Peppermynte blir brukt utvortes mot plager i muskler og skjelett, fordi den setter i gang blodsirkulasjonen. Den brukes også mot hodepine og migrene, da den virker kjølende på huden. Planten blir i tillegg brukt som et middel mot plager i fordøyelsen, siden den har en lett bedøvende effekt på mage og tarm.
Bivirkninger:
Ren peppermynteolje kan virke sterkt irriterende på hud og slimhinner.

Prikkperikum/Johannesurt (Hypericum perforatum)
Topp
Prikkperikum kan bli 20-50 cm høy. Den har gule blomster med svarte kjertler. Perikum har vært kjent i 2 000 år. I Tyskland er planten den mest brukte medisinen mot depresjon. Navnet Johannesurt stammer fra døperen Johannes. Den romerske legen Dioscorides beskrev plantens egenskaper allerede i første århundre etter Kristus.
Anvendelse:
Prikkperikum brukes mest som et beroligende middel, ved lett søvnbesvær og nervøs uro. Men den brukes også i sårbehandling, som et sammentrekkende middel.
Bivirkninger:
Rapporterte bivirkninger består av lettere mage-besvær og allergiske reaksjoner. Også økt sensibilitet for sollys hos personer med svært lys hud kan forekomme. Disse anbefales å bruke solbeskyttende middel med høy faktor. Også hvis du bruker andre preparater som gjør deg lysømfintlig, bør du unngå å bruke prikkperikum samtidig. Det bør utvises forsiktighet ved samtidig bruk av andre legemidler bl.a. p-piller og blodfortynnende midler. For mer informasjon se vedlagte pakningsvedlegg.

Rød solhatt (Echinacea purpurea)
Topp
Rød solhatt tilhører kurvplantefamilien. Planten har lang stengel og purpurrøde kronblader. Solhatt har vært brukt som medisinplante hos indianerne i generasjoner mot blant annet ormebitt, sår og febersykdommer. I den senere tid er planten blitt svært populær i Vesten. Mesteparten av den solhatt som selges i Norge i dag, dyrkes i Europa. Både rota og planten over jorden blir brukt.
Anvendelse:
Solhatt virker stimulerende på immunforsvaret, og brukes derfor som forebyggende middel mot infeksjoner. Solhatt brukes også utvortes på sår som et sårtilhelende middel.
Bivirkninger:
Solhatt har ingen kjente bivirkninger. Men allergiske reaksjoner kan forekomme hos personer som har allergi mot kurvplanter.
NB! Naturmidler som styrker immunforsvaret, skal ikke brukes sammenhengende over lengre tid. Etter åtte ukers bruk bør en ha et opphold på to uker.

Salvie (Salvia officinalis)
Topp
Først og fremst kjenner vi salvie som et krydder, men planten har også vært mye brukt til medisin.
Anvendelse:
Plantens eteriske olje virker både adstringerende (sammentrekkende) og antiseptisk, og har derfor vært brukt i gurglevann både for munn og svelg. Den er også blitt brukt som et svettedempende middel, som appetittstimulerende middel og mot luftplager i fordøyelsen.
Bivirkninger:
Skal ikke brukes av gravide og ammende da den kan nedsette melkesekresjonen.

Sitronmelisse (Melissa officinalis)
Topp
Blir også kalt for «hjertensfryd» fordi det fra gammelt av har vært sagt at den styrker hjertet. Foruten at den blir brukt som medisinplante, er den et populært krydder på grunn av sin smak og duft av sitron.
Anvendelse:
Mot uro, rastløshet, irritabilitet og anspenthet. Brukes også mot nervøse hjerteplager og mage-/ tarmkramper.
Bivirkninger:
Ingen kjente.

Tempeltre (Ginkgo biloba)
Topp
Ginkgo er verdens eldste nålevende treslag. Treet, som opprinnelig kommer fra Øst-Asia, kan bli opptil 30-40 meter høyt og har en bred krone med dekorative blader. Tempeltre har vært brukt som naturmiddel i Kina i flere hundre år. Det ble først og fremst brukt mot slim i brystet og mot astma. I dag er denne planten blitt svært populær også i Europa. Det er bladene på treet som blir brukt.
Anvendelse:
Gingko biloba brukes i dag mest for å bedre blodsirkulasjonen. Planten brukes også for å forsinke utviklingen av alderdomsplager.
Bivirkninger:
Det er ikke rapportert om noen alvorlige bivirkninger. Men hodepine, mage-/tarm-forstyrrelser og allergiske hudreaksjoner har forekommet en sjelden gang.

Valeriana/Legevendelrot (Valeriana officinalis)
Topp
Valeriana har lang stengel, opptil 50-150 cm høy, og får rosahvite blomster som sitter sammen i knipper. Rotstokken er kort og har mange siderøtter. Det er denne delen av planten som benyttes. Valeriana har vært brukt som innsovningsmiddel i mer enn 2 000 år. Planten har en skarp, karakter-istisk lukt, og det sies at katter blir tiltrukket av denne lukten.
Anvendelse:
Valeriana brukes som beroligende, avstressende, avslappende og søvndyssende middel.
Bivirkninger:
Ingen kjente bivirkninger.
NB! Siden urten er søvnfremkallende, bør det utvises forsiktighet ved bilkjøring. Samtidig bruk av alkohol ser ikke ut til å påvirke virkningen av valeriana.

Topp